Pimsleur Japanese Review: Sterke begynnerlydtimer med noen halvbakte funksjoner

Jeg begynte med Pimsleur Japanese for flere år siden da jeg planla en tur til Japan. Jeg tenkte at fokuset på samtaleferdigheter ville komme meg til gode – og det gjorde det. Siden den gang har programmet lagt til funksjoner for å appellere til elever som ikke er så interessert i en kun-lyd-tilnærming.

Nå som jeg er på mellomnivå og er interessert i å friske opp japansken min, bestemte jeg meg for å gå tilbake til programmet. Jeg tenkte at kjennskapen til det kanskje kunne hjelpe til å friske opp hukommelsen for språket.

Alt i alt synes jeg det holder mål helt – det er et solid lydprogram for nybegynnere i japansk med godt strukturert kurs og progresjonssporing. De nyere funksjonene, som Voice Coach, har lagt til flere dimensjoner. Min eneste klage er kanskje at noen av disse funksjonene føles som om de fortsatt trenger utvikling. Jeg går inn i detalj på alt dette i min anmeldelse.

Hvis du foretrekker video, kan du også se kollegens min anmeldelse av Pimsleur her:

Hvordan Pimsleur-systemet fungerer

Før vi går inn i detaljene om Pimsleur Japanese, la oss ta en titt på hvordan Pimsleur fungerer generelt.

Pimsleur bruker skyggeteknikk og spaced repetition (avstandsrepetisjon) for å lære deg å snakke målspråket ditt. Slik fungerer det i praksis:

• Du lytter til en liten del av en samtale på målspråket ditt.
• Den samtalen blir delt opp i fordøyelige biter med informasjon om vokabular, grammatikk, kontekst osv.
• Du blir bedt om å lytte nøye til lydopptak fra en innfødt taler av ordene eller setningene som brukes i samtalen, fra den aller første.
• Du blir så bedt om å gjenta lydopptaket fra den innfødte taleren høyt og så likt som mulig.

Selvfølgelig lar ikke Pimsleur deg bare ape etter fraser på målspråket ditt. Det gjentar også og vever inn disse frasene mellom de andre du lærer i hver leksjon, for å sikre at du husker hva de betyr og i hvilken kontekst de skal brukes.

Tanken bak dette systemet er at det etterligner hvordan du lærte morsmålet ditt mens du vokste opp. Tenk på hvordan du lærte ord basert på hvor umiddelbart nyttige de var for deg – for eksempel lærte du først «mamma» og «pappa» for å tiltale foreldrene dine, deretter «melk» for å vise at du var sulten, og så videre. Pimsleur fungerer omtrent på samme måte, bortsett fra at (i motsetning til da du var baby eller småbarn) er du mye mer bevisst på prosessen som skjer.

Pimsleur Japanese: Kursstruktur

Hele Pimsleur Japanese-kurset består av fem nivåer delt inn i 30 leksjoner hver. Hver leksjon har en 30-minutters lydfil som hovedkomponent, med tilleggsfunksjoner beregnet på å supplere det du har lært.

Etter den aller første leksjonen starter hver påfølgende leksjon med en rusk oppfriskning av den forrige og bygger gradvis videre på den.

Hvilket nivå det er rettet mot

Kurset ser ut til å være rettet mot nybegynnere til elever på mellomnivå. Når jeg går gjennom leksjonene, vil jeg si at hvis du forbereder deg på Japanese Language Proficiency Test (JLPT), vil det hjelpe deg opp til N4, som maksimum.

Hvilke temaer det dekker

Pimsleur Japanese fokuserer på samtaleøvelse. Som sådan vil temaer som veibeskrivelser, mat, reiser og aktiviteter stå i sentrum gjennom hele kurset.

Hvor lang tid det tar å fullføre hele kurset

Hvis du bare bruker de 30-minutters lydleksjonene, vil du tilbringe totalt 4500 minutter (30 minutter x 30 leksjoner x 5 nivåer) eller 75 timer på Pimsleur Japanese. Selv om du bestemmer deg for å bruke bare en time per dag på programmet, kan du faktisk fullføre det på mindre enn tre måneder.

Hva jeg likte med Pimsleur Japanese

Intuitiv progresjon i kjerneleksjonene

Den aller første frasen du vil lære er すみません、英語がわかりますか？ (すみません、えいごがわかりますか？) — «Unnskyld, forstår du engelsk?» Det er et ganske nyttig uttrykk hvis du reiser til eller oppholder deg i Japan, med tanke på at mindre enn to prosent av engelsktalende i Japan har svært god flyt i språket.

Leksjon 1 fortsetter å bygge på den første frasen, lar deg øve på uttrykk som 日本語が少しわかります (にほんごがすこしわかります) — «Jeg forstår litt japansk» og 日本語がわかりません (にほんごがわかりません) — «Jeg forstår ikke japansk.»

De neste leksjonene går videre til hilsener som おはよう — den uformelle versjonen av «God morgen», spørsmål om veibeskrivelser som 上野駅はどこですか？ (うえのえきはどこですか？) — «Hvor er Ueno stasjon?» og andre essensielle fraser for å navigere hverdagslivet i Japan som utlending.

Selvfølgelig øker også vanskelighetsgraden etter hvert som leksjonene skrider frem. Men det er tydelig at det ble lagt mye tanke bak rekkefølgen frasene skulle læres i. Med Pimsleur føles læringsprosessen ganske naturlig – lik det du kan oppleve hvis du lærte mens du var i utlandet i Japan.

Fleksible språkpreferanser

Hvis du bruker de ikke-lydbaserte komponentene i Pimsleur Japanese, har du tre språkvalg: romaji, romaji med japansk eller kun japansk. Bare trykk på oversettelsesikonet i øvre høyre hjørne av skjermen for å veksle mellom disse alternativene.

I tilfelle du ikke har begynt å lære de tre japanske skriftsystemene (hiragana, katakana og kanji) ennå, er romaji et greit utgangspunkt. Den består av japanske ord skrevet med det latinske alfabetet, noe som gjør den nyttig når du bare trenger det grunnleggende for å komme deg rundt i landet.

Men hvis du er fast bestemt på å bli flytende i språket, og du allerede har et greit grep om dets skrevne form, foreslår jeg at du bruker de japanske innstillingene når du kan. Som jeg nevnte tidligere, snakkes eller brukes ikke engelsk mye i Japan, selv om etableringer i byområder blir stadig mer tospråklige. Etter min mening, jo før du lærer å lese japansk ved hjelp av det opprinnelige skriftsystemet, desto bedre.

Mulighet til å spore det du har lært

Problemet med det gamle kun-lyd-systemet til Pimsleur er at, med mindre du tar grundige notater mens du lytter, er det ingen måte å legge ut de nye frasene foran deg og si: «Å ja, dette er det jeg har lært i dag.»

Heldigvis, med den nåværende versjonen av Pimsleur, kan du nå se dine nye fraser via «Flash Cards» og «Speak Easy». Førstnevnte er, som navnet tilsier, et rett-fremt sett med alt ditt nye vokabular i kortform. Sistnevnte er i grunnen en transkripsjon av hovedsamtalen du studerte gjennom leksjonen.

Både «Flash Cards» og «Speak Easy» har lyd, slik at du kan gjennomgå hvordan ordene høres ut samt hvordan de ser ut. Du kan også velge hvordan ordene skal skrives – i romaji, ren japansk eller begge deler.

Rett under hver 30-minutters lydleksjon kan du finne ditt nye vokabular under kategorier som «Meet + Greet», «Survival Skills», «General Phrases» og så videre. Du kan også se «x/y» numeriske indikatorer innen hver kategori, der x er hvor mye du har mestret og y er hvor mye du skal mestre, noe som gir deg et fugleperspektiv på hvor langt du har kommet i kurset.

Mulighet til å teste det du har lært

Et annet problem med det gamle Pimsleur-systemet er at det ikke er noen måte å raskt måle hvor mye du har beholdt fra hver leksjon. For å gjøre det måtte du gå videre til neste leksjon og friske opp det du hadde lært i løpet av de første minuttene av lyden, noe som kan være en bryderi hvis du er presset for tid. Programmet løser det med «Quick Match» og «Speed Round».

«Quick Match» består av en kort flervalgsspørrekonkurranse, som jeg syntes var grei. Min eneste (mindre) klage er at tekstbeskrivelsen sier «Utfordre deg selv med en rask spørrekonkurranse», men jeg følte egentlig ikke den «raske» delen i det hele tatt. Kanskje «rask» refererer til estimert tid det vil ta å fullføre spørrekonkurransen, siden den er så kort?

«Speed Round» derimot, lever opp til navnet. Spillet består av engelske fraser som faller ned fra oven, à la Tetris-klosser, og du må matche dem til deres tilsvarende japanske oversettelser før de treffer bakken. Hvis du liker utfordrende spill der du lærer nye ting samtidig, tror jeg du vil elske dette (det gjorde i hvert fall jeg). Og hvis romaji-oversettelsene er for enkle, kan du alltid endre innstillingene til den skrevne japanske versjonen for å øke vanskelighetsgraden litt.

Hva jeg ikke likte med Pimsleur Japanese

Noen halvbakte funksjoner

Pimsleur er, og har alltid vært, designet for egenstudium. Ulempen med de fleste egenstudie-lydprogrammer er at det ikke er noen måte å få tilbakemelding på uttalen din, aksenten din, osv.

Den typen tilbakemelding er spesielt viktig for engelskmorsmål, fordi japansk uttale har noen særegenheter som kan ta litt tid å venne seg til – for eksempel å uttale «r»-lyden på en veldig spesifikk måte. (Noen sier det er som den spanske «r»-lyden, men jeg tror det bare er halvveis sant. Som du kan høre i denne videoen, inkorporerer den japanske «r»-lyden også subtilt «l»- og «d»-lyder.)

Pimsleur prøver å løse dette med «Voice Coach», som er delt inn i «Pronunciation Practice» og «Challenge». «Pronunciation Practice» er en selvstyrt veiledet lydkurs om frasene som er diskutert i gjeldende leksjon, mens «Challenge» i hovedsak er en lydspørrekonkurranse basert på det du har lært fra «Pronunciation Practice».

I teorien burde dette vært en god idé: Lytt til en frase, ta den opp i appen og motta en score på hvor godt du uttalte (eller, antar jeg, imiterte) den frasen. Det burde også være et flott supplement for elever som trenger en «Cliff's Notes»-versjon av hovedleksjonen.

Mens begge seksjonene i «Voice Coach» fremhever det du har uttalt feil med fargeindikatorer, spesifiserer de egentlig ikke hva slags feil du gjorde eller hvordan du kunne forbedre deg. Selvfølgelig kan du prøve å finne problemet ved å gjentatte ganger lytte til opptaket ditt vis-à-vis lydopptaket fra den innfødte taleren, men det kunne du alltid gjort via andre midler. Også, hvordan vet du at problemet ikke er en liten (og muligens uhørbar) forskjell i uttale eller kanskje et teknisk problem?

En annen ting jeg hadde problemer med er «Mini»-seksjonen, som du får tilgang til ved å trykke på «Enrich» på hovedskjermen.

«Mini», som navnet antyder, består av kortere lydfiler. De første minuttene er fortelleren som deler ut småting om emnet, mens resten er en veldig komprimert, «speed run»-versjon av hoved-Pimsleur-leksjonene. Jeg følte at «Minis»-ene prøvde å pakke for mye informasjon inn på for liten plass, og er mer passende for mellomnivå-elever som leter etter en oppfriskning. Riktignok råder fortelleren deg til at du sannsynligvis bør lytte til lyden på nytt uansett – men burde ikke Pimsleur ha gjort repetisjonsbiten for deg i utgangspunktet?

Også, selv om jeg kan forstå logikken bak å skille visse temaer (for eksempel «Improve Your Japanese With Anime») fra hovedleksjonene, føler jeg at disse burde vært lengre bonusleksjoner i stedet. Jeg, for min del, er nysgjerrig på hvilke andre anime-uttrykk elever (feilaktig) innlemmer i hverdagspraten enn Narutos ikoniske だってばよ (dattebayo).

Til slutt, selv om det er en «Reading»-komponent, kan du ikke få tilgang til den før Leksjon 11. Jeg forstår at leseøvelse ikke er Pimsleurs hovedfokus, men jeg føler at programmet gjorde et merkelig valg når det gjelder rekkefølgen elever kan få tilgang til denne funksjonen. Som jeg nevnte tidligere, mener jeg det er viktig at elever blir eksponert for det opprinnelige japanske skriftsystemet så snart som mulig, så dette er nok den svakeste delen av programmet for meg.

Nyanser går tapt på noen områder

Som noen som en gang var en fullstendig nybegynner i japansk, kan jeg forstå hvorfor Pimsleur forenkler leksjoner i den grad det gjør. Det siste du ønsker som nybegynner er å bli overbelastet med informasjon fra starten av, spesielt når du har å gjøre med et kategori IV-språk som japansk. (Et kategori IV-språk er ett som, i USAs utenrikstjenestes Foreign Service Institutes ord, er «usedvanlig vanskelig for engelskmorsmål [å mestre]».)

Imidlertid synes jeg også det er viktig for japanskelever å ha et solid fundament, selv om det betyr å være litt ukomfortabel med læringsmetodene som presenteres for dem i starten. Som noen som er et sted mellom nybegynner- og mellomnivå i japansk, kunne jeg ikke la være å legge merke til at Pimsleur kuttet noen hjørner for å gjøre leksjonene lettere å fordøye.

For eksempel, i Leksjon 1, 英語が (えいごが) — English ga blir bare forklart som «engelsk som brukes i en setning.» I stedet for den noe vage «brukes i en setning,» kunne programmet ha sagt «engelsk som subjektet i setningen.» På den måten har elevene allerede et godt grep om hvordan den japanske partikkelen ga fungerer fra begynnelsen.

Jeg la også merke til at programmet ikke fremhevet at こんにちは (god ettermiddag) skal uttales som kon-ni-chi-wa (med den første stavelsen som ender på en n-lyd) i stedet for ko-ni-chi-wa. Forskjellen er subtil, men den er fortsatt viktig med tanke på at det er et vanlig japansk uttrykk – og at Pimsleur skal hjelpe deg med å forbedre uttalen din.

Og det er bare et par eksempler jeg la merke til mens jeg brukte programmet. For å være klar, sier jeg ikke at informasjonen på Pimsleur nødvendigvis er unøyaktig. Jeg sier at de viktige nyansene, når de er til stede, bør fremheves og ikke ofres for enkel læringsskyld.

Hvem ville ha nytte av Pimsleur Japanese?

Slik programmet er designet nå, tror jeg de som vil få mest ut av Pimsleur Japanese er:

• De som har tenkt å reise til og oppholde seg i Japan i bare en midlertidig periode. Dette er egentlig hovedmålgruppen for programmet, etter min mening. For det første består grunnleggende leksjoner av reiserelaterte/overlevelsesfraser (i motsetning til for eksempel Japans skriftsystemer). Det er også det faktum at hver lydleksjon har en tilfeldig kulturell liten ting om Japan som du kan få tilgang til ved å sveipe over hovedlydleksjonsskjermen.
• Fullstendige nybegynnere i språket. Mine tidligere klager om mangel på nyanser til side, synes jeg fortsatt dette er et solid introduksjonsprogram for de som vil begynne å lære muntlig japansk.
• Elever på mellomnivå som trenger en oppfriskning. Jeg tror mellomnivå-japansk-elever vil være enige med meg når jeg sier at det er en god idé å gå tilbake til det grunnleggende nå og da. For eksempel visste jeg at 方 (かた) refererer til hvordan noe gjøres, men jeg visste ikke at det også var en høflig måte å referere til en person på!

Alternativer til Pimsleur Japanese

Men hva om du ikke er i noen av gruppene jeg nettopp nevnte ovenfor? Vurder kanskje disse alternativene i stedet:

JapanesePod101

JapanesePod101 er et tilsvarende solid program basert på lyd og podcaster, men tilbudet er mer omfattende.

For det første strekker det seg opp til avanserte nivåer av japansk. Underveis, allerede fra begynnernivåene, kan du merke at de prøver å vennet deg av med engelsk helt. Dette er fint hvis du leter etter mer utfordrende og immersivt materiale.

Også har JapanesePod101 definitivt mer å by på når det gjelder leseøvelse. Sjekk vår fullstendige anmeldelse av JapanesePod101.

Lingflix

Lingflix inneholder autentiske videoer på målspråket ditt som innfødte talere faktisk ser på. Det betyr at, i motsetning til et hovedsakelig lydbasert program som Pimsleur, blir du eksponert for språket slik det brukes i virkeligheten (i motsetning til de stive, standardiserte frasene språklæreprogrammer ofte bruker).

Du kan også se hvordan innfødte japanske talere innlemmer kroppsspråk for å uttrykke eller understreke det de sier, noe som er en fin bonus!

Sluttkonklusjon

Hvis jeg kunne sammenligne denne nåværende versjonen av Pimsleur med den jeg brukte for flere år siden, vil jeg si at det er en forbedring totalt sett.

For det første setter jeg pris på tilleggene som flashkort og spørrekonkurranser som lar meg forsterke det jeg har lært.

På den annen side synes jeg funksjoner som «Voice Coach» og «Minis» kunne trengt litt justering, spesielt siden de i hovedsak er supplerende lydleksjoner – som er Pimsleurs hovedprodukt.

For de som reiser til Japan, samt nybegynnere til lavere-mellomnivå-elever, er dette et godt supplement til de andre japanske læremidlene du kanskje bruker.