Hvordan lære japansk strekrekkefølge

Selvlærte japanske elever er beryktet for å forsømme strekrekkefølgen, men jeg er her for å hjelpe deg med å få hjernen og hånden din inn i den autentiske japanske sonen.

I denne veiledningen vil jeg forklare hovedreglene for japansk strekrekkefølge og vise deg noen nyttige ressurser du kan bruke for å øve på ferdighetene dine. Når du først lærer strekrekkefølgen, vil den japanske skrivingen din begynne å se mer og mer autentisk ut.

1. Gå fra topp til bunn

For ethvert japansk tegn starter du på toppen og går nedover. Dette gir fullstendig logisk mening siden japanske tekster tradisjonelt er skrevet i et topp-til-bunn-format.

Hold deg til denne regelen og start alltid på den aller øverste toppen av ethvert tegn: Å starte på toppen er alltid nøkkelen til korrekt strekrekkefølge.

Vi engelsktalende skriver alle våre bokstaver ved å starte til venstre og tegne strekene mot høyre, ikke sant? Det er fordi tekstene våre går fra venstre til høyre.

Så for japanske tegn vil du starte med å tegne den øverste streken, uansett hvilken strek som strekker seg høyest av alle. For eksempel, i tegnet for "to," 二 (に) , vil du tegne den øverste linjen før den nederste linjen.

Her er et seriøst pro-tips for deg: Prøv å forestille deg at kanaen og kanjien dine er lagt ut på et rutenett – du kan til og med ønske å bruke millimeterpapir for å øve på å få de romlige plasseringene riktige i begynnelsen.

Så, de er alle plassert mot et rutenett. De øverste tegnene er i én rad. Tegnene med middels høyde er i en andre rad. De laveste tegnene er i bunnraden. Begynn med å tegne det som er i toppraden.

Mens du tegner det som er i toppraden, må du følge alle de følgende reglene før du går videre. Når alt i toppraden er ferdig, går du ned til raden med middels høyde, og så videre.

Unntak: Denne regelen beskriver streker med standard lengde. Diakritiske tegn (de små prikkene og strekene som endrer tegnlyden) kommer aldri først, selv om de er plassert helt på toppen av tegnet (se regel #5).

For eksempel, når du skriver kana-tegnet ご , vil du tegne toppen og bunnen av den C-lignende formen først, og deretter vil du tegne de to små strekene (som endrer stavelsen fra "ko"-lyden til "go"-lyden) helt til slutt.

Disse lydendrende prikkene og strekene er kjent som diakritiske tegn. Selv om de er helt på toppen, vil de alltid bli tegnet sist.

2. Gå fra venstre til høyre

Dette er ganske rett frem, ikke sant? Når du tegner 二, vil du tegne begge linjene fra venstre til høyre. Gratulerer, med disse to reglene kan du nå tegne 二 perfekt! Jeg vedder på at du til og med kunne tegnet 三 (さん – tre) hvis du følte deg ekstra ambisiøs.

Unntak: Diagonale streker fra høyre til venstre har forrang fremfor tilsvarende tegn fra venstre til høyre og skrives først. For eksempel tegnes tegnet for "far," 父 (ちち), i følgende rekkefølge: (1) øverste venstre strek, (2) øverste høyre strek, (3) diagonal fra høyre til venstre, (4) diagonal fra venstre til høyre.

3. Tegn horisontale linjer først

Denne regelen må kombineres med regel #1 og #2. Den aller første streken du lager i et tegn vil være den som er lengst oppe og lengst til venstre, og det vil være en horisontal linje.

Hvis det er flere horisontale linjer, vil du tegne den som er høyest og lengst til venstre først – og du vil begynne å tegne streker fra toppen og venstre, forlenge linjene mot høyre og bevege deg nedover.

Regelen om horisontale linjer overstyrer de to første reglene i ett scenario: Hvis det er vertikale linjer som går ned gjennom alle de horisontale linjene, vil de horisontale linjene bli tegnet først.

Det spiller ingen rolle om den vertikale linjen strekker seg over de horisontale linjene eller lenger til venstre enn dem.

Unntak: Hvis det er en vertikal linje i blandingen, men den strekker seg ikke helt fra toppen til bunnen, tegnes den i henhold til de to foregående reglene. Horisontale linjer blir ikke nødvendigvis tegnet før kortere vertikale linjer.

La oss bruke tegnet for "år," 年 (とし) , som et eksempel. Rekkefølgen er: (1) diagonal fra høyre til venstre øverst til venstre, (2) øverste horisontale linje, (3) nest høyeste horisontale linje, (4) liten vertikal linje tegnet nedover, (5) tredje horisontale linje, (6) lang vertikal linje tegnet gjennom alle de horisontale linjene.

Som du kan se, tok den lille vertikale linjen sin tur basert på regelen om topp til bunn. De horisontale linjene tar bare forrang over den veldig lange vertikale linjen som passerer gjennom dem.

4. Tegn veldig lange linjer som det andre

Kjenner du de tegnene med lange, buede linjer? Det er mange av dem i hiragana. De kommer til å bli tegnet som det andre, selv om de starter på toppen. For eksempel tegnes de lange buede linjene i す、ぬ、め alle som det andre.

Enhver lang linje som strekker seg gjennom mange andre linjer vil bli tegnet etter de mindre linjene den passerer gjennom. Dette er nyttig for å holde alt proporsjonalt og romlig orientert.

5. Legg til mindre streker, prikker og andre detaljer til slutt

Alle de små symbolene som endrer stavelyder (for eksempel de små strekene ved siden av et tegn som ぱ ) vil bli tegnet til slutt.

6. Tegn skillelinjen først for symmetriske tegn

Det var litt ordrikt for en rask og enkel regel, ikke sant? Det er ikke så komplisert som det høres ut. Noen ganger vil du støte på et kanji-tegn som har små vingeaktige streker på sidene.

For eksempel vil du sannsynligvis kjenne igjen tegnet for vann 水 (みず) . Dette tegnet tegnes i følgende rekkefølge: (1) Midtre vertikale linje, (2) venstre vinge, (3) høyre vinge.

Legg merke til at vingene fortsatt følger regelen om venstre til høyre.

7. Tegn bokser i tre streker

Jeg er sikker på at du har sett små bokser i ditt begynnerkanji. De er overalt, så denne regelen er også viktig. Bare se på tegnet for tallet fire, 四 (よん/し) .

Venstre side er én linje. Toppen og høyre side av boksen er én forent linje. Og bunnsiden er én linje. Tell dem – det er tre!

8. Skriv tegn inni bokser før du lukker boksen

La oss se på hva som skjer med innholdet i de boksene.

Når du tegner 四 fullstendig, er den korrekte strekrekkefølgen: (1) venstre linje tegnet topp til bunn, (2) topplinjen tegnet mot høyre og ned for å danne toppen og høyre side av boksen, (3) venstre linje inni boksen tegnet topp-til-bunn, (4) høyre linje inni boksen tegnet topp-til-bunn, (5) bunnlinjen tegnet venstre-til-høyre.

9. Vær oppmerksom på detaljene

Dette er hvor du virkelig skiller dine japanske skriveferdigheter. Vil du at alle tegnene dine skal se ut som om en japansk innfødt tegnet dem? Da må du være oppmerksom på alle de små detaljene som gir tegnene deres standard utseende.

• Samlet størrelse. Ingen kana skal være større enn en annen kana. Selv om de alle har forskjellige former, må de skrives i nøyaktig samme skala.

• Diakritiske tegn ("). De små strekene er ikke engelskstilte anførselstegn, så de skal ikke skrives som sådan. De har en svak kurve (men veldig liten) og er alltid skråstilt til venstre. De bør også være plassert på samme sted hver gang. Vær oppmerksom på hvordan de vises i standard japansk skrift.

• Kurver. Forsøm aldri en kurve. Hvis du tegner den buede delen av ぎ for rund (eller ikke rund nok) vil det se helt feil ut. Det samme gjelder et tegn som こ . Ikke tegn den nedre leppen rund og buet som den engelske bokstaven "J", ellers vil den se helt feil ut. I stedet er denne lille kurven mer et lett avrundet napp.

• Kroker. Disse blir ofte helt usett for det utrente øyet, men manglende kroker er en hovedårsak til at japansk skrift kan se veldig rar ut. Ta en god, grundig titt på tegn som み og ひ, og ikke glem å inkludere kroker der det trengs.

• Fullstopp. Disse tegnene ble alle tradisjonelt malt med brede pensler. Dette forklarer mange av deres former og stiler. Et viktig element i disse strekene er hvordan de slutter. På slutten av hver linje ville en tradisjonell malepensel (1) bli presset ned ekstra hardt for en butt, avsluttet slutt, eller (2) trukket ut langt for en langsomt falmente strek som ble svakere gradvis. Så, alltid vær oppmerksom på hvordan alle linjer slutter: Er det et fullstopp eller en lang, uttrukket strek?

• Uttrukne penselstreker. Den ytterste høyre tippen av ん er en flytende, uttrukket penselstrek.

• Avstand mellom linjer. Innenfor ett tegn må avstanden mellom alle de forskjellige strekene være korrekt. For eksempel, hvis du tegner de horisontale linjene i き veldig langt fra hverandre i stedet for tett sammen, vil du få en veldig rar kana.

• Vinkler mellom linjer. Vinklene der linjene møtes må samsvare med standard kana. For eksempel kan メ ikke tegnes med vinkelrette linjer (som i den engelske lille bokstaven "t"). Du må få vinkelen på den vertikale linjen riktig, vinkelen på den horisontale linjen riktig, og vinkelen mellom de to linjene der de krysser hverandre kan ikke være for spiss eller for stump.

• Generell vinkel på symboler. Å vippe メ-tegnet helt oppreist (igjen, som "t") ville resultere i et helt ikke-japansk symbol. Du må vippe hele tegnet med samme vinkel hver gang.

• Relativ størrelse på linjer. Tenk deg om den nederste delen av hiragana き var STOR og toppen med linjene var veldig liten. Alt må være proporsjonalt innenfor selve tegnet for at skrivingen din skal være riktig og lesbar.

• Relativ størrelse på komponenttegn. Har du en kompleks kanji? Du må ta hensyn til alle detaljene ovenfor for komponenttegnene innenfor kanjien.

Beklager å måtte si det, men når du skriver kanji-tegnet 露 (つゆ – dugg), må du få hver komponent innenfor tegnet perfekt. 雨, 足 og 各 må ha riktige proporsjoner i forhold til hverandre innenfor denne kanjien. Du kan ikke tegne 雨-tegnet på toppen som normalt, for da ville det sett altfor stort ut – som du kan se, er det litt presset sammen og utvidet horisontalt.

I sammenhengen med denne kanjien kan du ikke tegne 雨 slik du ville tegnet den alene. Hold dette i tankene, så kan du fullstendig unngå å skrive kanji som ser uharmoniske ut.

10. Få praktisk erfaring med disse ressursene

OK, det var alt for reglene og unntakene. Det virker som mye informasjon når det legges ut slik, men tenk på det på denne måten: Du leste nettopp et lite blogginnlegg, ikke en hel roman.

Det du trenger er massevis og atter massevis av praktisk øving.

• Prøv skriveøving for hånd med disse flotte hiragana skriveøvingsarkene. Hiragana er kanskje det enkleste stedet å starte. Etter at du har mestret det grunnleggende i strekrekkefølge med dette enklere skrivesystemet, kan du gå videre til kanji-tegn.
• For å se strekrekkefølgen komme til live, sjekk ethvert japansk tegns wiktionary-side. Se på denne for 国 (くに – land) for å se hva jeg mener! De har animerte gif-er som illustrerer strekrekkefølgen for deg, akkurat som de du har sett gjennom dette innlegget.
• For litt digital øving finnes det noen flotte apper spesielt designet for trening i strekrekkefølge. Noen elever sverger til KanjiQ ( iOS ), som handler om kanji-trening med flashkort. Deres nyeste funksjon er kanji-skriveøvingsalternativet, der du får observere riktig strekrekkefølge og prøve det selv. Appen vil korrigere deg underveis.
• Mitt personlige favorittverktøy for japansk læring er Obenkyo (kun Android). Denne appen handler om total mestring av japansk vokabularlesing og -skriving. Du får se animerte demonstrasjoner av strekrekkefølge, få praktisk skriveøving og få umiddelbar tilbakemelding fra appen.

Selv om språklæringsprogrammet Lingflix ikke er spesielt designet for å øve på strekrekkefølge, inneholder det personlig tilpassede quizer som krever at du skriver svarene dine. Programmet har også japanske videoer med undertekster. Lingflix tar autentiske videoer – som musikkvideoer, filmtrailere, nyheter og inspirerende foredrag – og gjør dem om til personlige språklæringstimer. Du kan prøve Lingflix gratis i 2 uker. Sjekk nettsiden eller last ned iOS-appen eller Android-appen. PS Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper ved slutten av denne måneden.)

Hvordan øve på japansk strekrekkefølge

Trinnene for å mestre japansk strekrekkefølge faller alle under tre hovedkategorier:

• Lær de generelle reglene. Japansk strekrekkefølge er veldig konsistent totalt sett. Det er flere regler enn unntak. Når du først får systemet i boks, vil du vite hvordan du skal angripe stort sett alt japansk skrift.
• Lær unntakene. Japansk strekrekkefølge er så veldig logisk at selv unntakene faktisk bare er mini-regler. Du vil finne at 90% av tiden tegner du strekene på samme måte, og så 10% av tiden er det en ekstra faktor som krever at du er oppmerksom og gjør ting litt annerledes.
• Øv deg så mye du kan – og sørg for at penn og papir er involvert. Strekrekkefølge er den typen ting som virkelig må gjøres på den gamle måten. Jo mer du tegner alle disse strekene i deres riktige rekkefølge, jo bedre vil du huske hvordan du danner alle mulige japanske tegn.

Så, nå er du utstyrt med alt du muligens trenger for å mestre kunsten å skrive japansk med riktig strekrekkefølge.

Brett opp ermene, ta tak i en penn (eller pensel) og begynn å øve!