Den komplette veiledningen til tyske separable verb

Det finnes mange fantastiske og komplekse ting med det tyske språket, men separable verb forårsaker ofte store problemer for tyskeleveren.

I dag skal vi lære alt om separable verb, inkludert hvordan du bruker dem, når du skal skille dem og når du ikke skal skille dem. Jeg har brutt ned detaljene i enkle steg og minimert informasjonen du trenger å huske.

Hva er tyske separable verb?

På tysk skilles noen verb i to deler når de brukes i presens. Selv om det kan høres rart ut – å ta et ord og bryte det fra hverandre selv i normal bruk – gjør vi det samme på engelsk. På engelsk kalles de "phrasal verbs".

Tenk for eksempel på hva du gjør med et bibliotekbok: Sjekker du den? Nei. Du sjekker den ut. Du kan også sjekke etter bibliotekboken mens du blar gjennom hyllene (du vet, for å forsikre deg om at den er der). Og når du returnerer den, sørger du for at den blir sjekket inn – etter at bibliotekaren har sjekket den for å forsikre seg om at du ikke har skrevet overalt i den med tusj eller sølt øl på omslaget.

Bare ved å legge til en preposisjon (et ord som viser forholdet mellom to ting, som i, på, ved, over, under, etc.), kan vi endre betydningen av verbet.

På tysk består mange verb av et prefiks (ofte en preposisjon) og et kjerneverb. Når et prefiks legges til et kjerneverb, endres betydningen.

Det samme gjelder på engelsk – vi kan endre betydningen til noen verb på engelsk ved å legge til en preposisjon, men på engelsk legger vi den til etter verbet, og det er et eget ord. Tenk på phrasal verbs som "get along", "get over" og "get down". Alle tre har ordet "get", men når du endrer preposisjonen som følger, går du fra å ha et godt forhold til å komme deg over noe til å slå løs på dansegulvet. Preposisjonene (eller på tysk, prefiksene) gjør en enorm forskjell!

Når du begynner med et tysk separerbart verb, på tysk kalt et "trennbares Verb", kan du begynne å jobbe med det i infinitivformen. Eller i det minste bør du det hvis du foretrekker å holde livet enkelt.

For eksempel, "aufstehen" ("reise seg" eller "stå opp") er bokstavelig talt "oppstå" eller "oppreise" siden preposisjonen er festet foran. Hvis du vil snakke om når du står opp om morgenen, må du skille "auf-" fra forsiden av det separerbare verbet ("aufstehen"), du vil sette det på slutten av setningen og bøye "stehen" som du normalt ville:

Ich stehe um sieben Uhr auf. (Jeg står opp klokken syv.)

La oss ta en til med verbet "zuhören" (å lytte til).

Hvis du vil si "Jeg lytter til deg", skill "zu-" fra forsiden og sett den på slutten, og bøy hovedverbet "hören" i henhold til subjektet:

Ich höre dir zu. (Jeg lytter til deg.)

Husk også at i dette tilfellet sier vi "dir" og ikke "dich" eller "du" fordi vi bruker dativ. For et deilig, enkelt språk!

Som et siste, vanlig eksempel: Hvis du ringer vennen din, bruker du verbet "anrufen" (å ringe), som blir:

Ich rufe meine Freundin an. (Jeg ringer venninnen min.)

Som tilfellet er på engelsk med phrasal verbs, kan disse separerbare verbene føre elever på villspor, men de brukes i alle slags vanlige uttrykk. Så det betyr at du virkelig trenger å lære dem hvis du vil bli helt kompetent i språket.

Vær forsiktig med prefikser – ikke alle er separable!

Det finnes mange eksempler på prefikser som endrer ords betydning. Mange av disse er preposisjoner, men akkurat som på engelsk, er noen av dem ikke frittstående ord, men ganske enkelt prefikser.

La oss se på verbet "laufen" (å gå). Vel, "sich verlaufen" betyr å gå seg bort. Så du tenker kanskje: "Aha! Her har vi et prefiks, "ver", festet til begynnelsen av verbet. Jeg vet hva jeg skal gjøre hvis jeg vil bøye det. Jeg setter prefikset på slutten av setningen og bøyer kjerneverbet som normalt."

Dessverre er det ikke riktig i dette tilfellet.

Hvis du sa "Ich laufe mich ver", ville setningen din være feil, og du ville forvirre lytteren din. Det betyr "Jeg går meg... ver" med prefikset "ver-" bare sittende i ingenmannsland, uten noen reell egen betydning.

Det er sant at "ver-" er et prefiks, og det er også sant at det er festet til et kjerneverb (et verb som ville vært helt fint uten det prefikset), men dette er ikke et separerbart verb. Dette er et ikke-separerbart verb. I dette tilfellet lar du prefikset ligge akkurat der det er og bøyer resten av ordet som normalt:

Ich verlaufe mich. (Jeg går meg bort.)

Før du begynner å bruke separable verb på tysk, bør du fortsette å lese. Ich empfehle es. (Jeg anbefaler det.) Ser du hvordan jeg snikte det eksemplet inn der? "Empfehlen" (å anbefale) har prefikset "emp-", som ikke skilles fra kjerneverbet, så vi lar det ligge og jobber rundt det, og bøyer kjerneverbet som normalt.

Hvordan vet du om et prefiks eller verb er separerbart?

Heldigvis trenger du ikke å gå gjennom og pugge hvert eneste verb og om det er et separerbart verb eller ikke. Du kan bare huske hvilke prefikser som løsner og hvilke som ikke gjør det. Og hvis du virkelig vil holde innsatsen din på et minimum, trenger du bare å huske hvilke verbprefikser som ikke skiller seg; den listen er kortere og lettere å huske.

Følgende er ikke-separable prefikser:

• be-
• ent-
• emp-
• er-
• ge-
• miss-
• ver-
• zer-

Det var det. Du er ferdig. Nei, virkelig, det er så enkelt. Seriøst!

For eksempel:

Kaufen (å kjøpe): Ich kaufe einen Apfel. (Jeg kjøper et eple.) Ingen prefiks. Enkelt.

Einkaufen (å handle eller å kjøpe): Ich kaufe einen Apfel ein. (Jeg kjøper et eple.) Legg merke til at prefikset ikke er på listen vår over ikke-separable prefikser? Da tar du av det "ein" og setter det på slutten.

Verkaufen (å selge): Ich verkaufe einen Apfel. (Jeg selger et eple.) Her har vi prefikset "ver-", som er på listen vår over ikke-separable prefikser, så vi lar det ligge akkurat der det er.

En sidebemerkning: forskjellen mellom "kaufen" og "einkaufen" kan noen ganger være forvirrende, så du bør kanskje lese litt mer om det.

Og bare for moro skyld, her er et annet eksempel:

Sprechen (å snakke): Wir sprechen Deutsch. (Vi snakker tysk.) Ingen prefiks, ingen problemer.

Absprechen (å bli enige om): Wir sprechen den Preis ab. (Vi blir enige om prisen.) Her har vi et prefiks som ikke er på listen vår over ikke-separable prefikser, "ab", så vi tar det av verbet og setter det på slutten.

Versprechen (å love): Wir versprechen, nur Deutsch zu sprechen. (Vi lover å bare snakke tysk.) Det "ver-" er et ikke-separerbart prefiks, så vi lar det være i fred.

Alle de andre prefiksene, som du kan lese om med deres tilhørende definisjoner, er separable prefikser.

Så med mindre det er et av de få, ikke-separable prefiksene listet opp ovenfor, kan du være trygg på at det skilles, og at du kan bøye kjerneverbet og sette prefikset på slutten. Her er et oppgaveark hvor du kan teste deg selv på separable og ikke-separable verb.

Det finnes selvfølgelig unntak til enhver regel, og i dette tilfellet er det tre prefikser som noen ganger skiller seg og noen ganger ikke. For mer informasjon om det, sjekk ut dette innlegget om separable verb på nettsiden til Deutsched.

Nå som du vet hvordan du gjenkjenner verb med prefikser som skiller seg og verb med prefikser som ikke skiller seg – og hvordan du kan øve på dem i kontekst – la oss utforske når du faktisk trenger å bruke denne informasjonen.

Når skal du skille separable verb?

Her er tre tips som vil guide deg gjennom de fleste tilfeller. Vi starter med en gang du ikke skal skille et verb.

1. Ikke skill dem når de brukes med modale verb

Hvis du bruker et separerbart verb i infinitivform, forblir det sammen. Det er den enkle delen. Det betyr at hvis du bruker det med et modalt verb, kan du sette hele det separerbare verbet på slutten av setningen og ikke tenke mer på det.

For eksempel:

Ich will Geld ausgeben. (Jeg vil bruke penger.)

Ja, "aus-" er et separerbart prefiks. Ser du at det ikke er på vår korte liste over ikke-separable prefikser der oppe? Men i dette tilfellet bruker vi det i infinitivform fordi det følger det modale verbet "wollen" (å ville), bøyd i første person entall presens: "will" (vil). Så vi skiller det ikke likevel.

Bonuseksempel:

Ich werde es abgeben. (Jeg vil gi det opp.)

"Ab-" er også et separerbart prefiks, men det spiller ingen rolle i dette tilfellet fordi det brukes med et modalt verb, så vi lar det være i sin infinitivform. Når et separerbart verb følger et modalt verb, lar vi det være i fred. Behandle det bare som du ville behandlet et hvilket som helst infinitivsverb. Ikke noe å se her. Gå videre.

2. Skill dem når de brukes i imperativ

Hvis du vil gi retningslinjer eller kommandoer, bør du bli kjent med imperativformen. Hvis du vil be noen vaske hendene sine, er "wasche deine Hände ab" en veldig nyttig frase. Legg merke til hvordan "abwaschen" (vaske av) har et separerbart prefiks, og når det brukes i imperativform, dukker prefikset av og havner på slutten.

3. Skill dem når de brukes som partisipp

Å, partisipp, hvordan vi elsker deg. La oss telle måtene. OK, vel akkurat nå har vi bare tre måter vi elsker deg på: perfektum, pluskvamperfektum og når det brukes som et adjektivisk partisipp.

Hvis øynene dine nettopp ble glasaktige, kom tilbake! Og ikke bekymre deg, vi er fortsatt på temaet separable verb. Når et separerbart verb brukes som et fortids- eller nåtidspartisipp, settes "ge-" du normalt legger til forsiden av et ord mellom det separable prefikset og resten av et separerbart verb.

Dette krever definitivt et eksempel eller to:

Das Wasser ist gelaufen. (Vannet har løpt.)

Das Wasser ist ausgelaufen. (Vannet har løpt ut.)

En grammatisk sidebemerkning til: Du husker kanskje også at vi i dette eksemplet bruker "ist" i stedet for "hat" for hjelpeverbet vårt fordi dette er et intransitivt verb som indikerer en ny tilstand. For mer om det, sjekk ut transitive verb.

Her er et annet eksempel:

Ich bin gegangen. (Jeg gikk.)

Ich bin eingegangen. (Jeg gikk inn.)

Og hvis du vil bruke partisippet som et adjektiv, for eksempel for å beskrive de nylig vaskede hendene dine, kan du referere til dine "abgewaschenen Hände" (avvaskede hender). Legg merke til hvordan igjen, "ge-" som normalt går foran verbet, i dette tilfellet går mellom "ab-" og "waschenen" fordi "abwaschen" er et separerbart verb. Ser du prefikset?

Nok om partisipp.

Hvor skal du skille og plassere separable verb?

På dette tidspunktet har du sannsynligvis en ganske god forståelse av hvor separasjonen går når du deler opp separable verb, men i tilfelle du vil sjekke ut en detaljert liste over prefikser og deres tilhørende betydninger, vil du vite nøyaktig hvor du skal kutte verbet eller hvor du skal sette inn "ge-".

Regelen er alltid å skille mellom prefikset og kjerneverbet.

Her er et grunnleggende eksempel:

Ich habe es abgesprochen. (Jeg ble enige om det.)

Ser du hvordan "ge-" går mellom "ab-" og "gesprochen"? Men nå vet du det allerede, ikke sant?

I tilfelle du vil være dobbelt sikker, prøv denne:

Die Milch ist abgelaufen. (Melken har utgått.)

Et ord om negasjon: Hvis du vil negere separable verb, sett "nicht" rett før prefikset.

Zum Beispiel (for eksempel) vil vi si "han vasket hendene sine" som:

Er wäscht sich seine Hände ab.

Hvis Herr Muster er litt sjusket, kan vi si:

Er wäscht sich seine Hände nicht ab. (Han vasker ikke hendene sine.) Æsj!

Tips for å lære og bruke separable verb

Det er utrolig hvor mye datakraft mange av oss bærer rundt i lommene, vesker eller ryggsekker i disse dager. Når du vil lære noe, er smarttelefonen din et flott første steg, og det er sant enten du vil slå opp oversettelser på nettet eller om du vil dra nytte av de mange appene som er tilgjengelige for å pugge ordlister eller forstå språkregler.

Hvis du vil mestre tyske separable verb, prøv en app som Quizlet og søk etter et sett med lærekort om tyske separable prefikser. Det er mange å velge mellom, og hvis du ikke finner noen som passer din smak, kan du alltid laste opp dine egne.

Fordi separable verb ofte har vanlige kjerneverb, er det også viktig å lære disse kjerneverbene og deres tilhørende betydninger. Det er noe du vil gjøre uansett når du lærer et nytt språk: lær verbene.

Du kan bruke språklæreprogrammer som Lingflix for å finne flere eksempler på hvordan disse ordene brukes på en naturlig måte med autentiske tyske videoer. Lingflix tar autentiske videoer – som musikkvideoer, filmtrailere, nyheter og inspirerende foredrag – og gjør dem om til personlige språklæretimer. Du kan prøve Lingflix gratis i 2 uker. Sjekk ut nettsiden eller last ned iOS-appen eller Android-appen. PS: Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper ved slutten av denne måneden.)

Lingflix lar deg også opprette multimediale lærekortstokker for å studere disse verbene og videre gjennomgå dem gjennom personlige quizzer. Hvis du ikke er sikker på når du skal bruke et verb, kan du søke etter det for å se nøyaktig hvordan innfødte talere ville brukt det i ulike situasjoner.

Men hvis du vil fokusere mer spesifikt på de separable verbene, studer betydningen av prefiksene og preposisjonene som brukes i separable verb. For en liste, sjekk ut dette flotte innlegget om betydningen til tyske prefikser.

Å lære tysk trenger ikke å være vanskelig. Faktisk, hvis du tar det ett steg av gangen, blir det nesten effortless.

Tyske separable verb kommer lett etter at du har en god forståelse av noen få kjerneverb og vet hvilke prefikser som skiller seg. Med den kunnskapen i ryggsekken, bør du kunne bruke separable verb med selvtillit. Og før du vet ordet av det, vil verbseparasjonsangsten din være en ting fra fortiden.