Hvordan jeg lærte fransk: Min 8-trinns reise

Ville du trodd det hvis jeg fortalte deg at det å lære fransk skaffet meg en jobb på Paris’ motemuseum?

Og at det førte til at jeg møtte mannen min? Og at det gjorde det mulig for meg å bo i en leilighet med utsikt over Seinen og den berømte Notre-Dame-katedralen!

Jeg har fransk å takke for mange fantastiske opplevelser i livet mitt.

Å lære fransk kan åpne så mange dører for deg. Her vil jeg dele historien om hvordan jeg lærte fransk og den uventede reisen det tok meg på. Jeg vil også gi deg tips og ideer jeg plukket opp på hvert trinn, ikke bare for fransklæring, men også for å finne arbeidsmuligheter i Frankrike.

Selv om din fransklæringsreise ikke følger nøyaktig samme rute, kan du etterligne mine suksesser for å lære fransk strategisk og raskt fra hvor som helst.

1. Jeg begynte å lære fransk (eller det trodde jeg i hvert fall)

Jeg hadde alltid drømt om å dra til Paris en dag, og det var denne besettelsen som fikk meg til å ville lære fransk i utgangspunktet.

Å ha muligheten – eller noen ganger kravet – til å studere et annet språk mens man fortsatt går på skolen, er en fordel som ikke skal undervurderes, og jeg benyttet meg definitivt av den.

Dessverre, til tross for at jeg fikk toppkarakterer, var medlem av French Honor Society og deltok i videregåendes franskklubb, gikk jeg ut av videregående skole med nesten ingen kunnskaper i fransk i det hele tatt. I tillegg var aksenten min helt forferdelig!

Hvordan var dette mulig etter fire år med franskstudier? Og hva kan det fortelle oss om fransklæringsprosessen?

For det første tror jeg ungdomsskoleelever kan bli distrahert av de mange følelsene i puberteten, av sosiale press på skolen og kanskje til og med av mangel på motivasjon. Det er vanskelig ikke å være selvbevisst i tenårene, og å lære et språk krever friheten og selvtilliten til å gjøre feil.

Så selv om du for lenge siden er ferdig på videregående, føl deg ikke nødvendigvis underlegen. Du har sikkert hørt at jo tidligere du begynner å lære et annet språk, jo lettere er det – og det er sant til en viss grad.

Men som voksen lærer er du sannsynligvis mer selvsikker og bevisst dine egne læringsbehov og mål. I tillegg har du en indre motivasjon for å lære fransk, ikke en karakter som henger over hodet ditt.

En annen ting som gjør fransklæring på videregående vanskelig, er at det er lett å få gode karakterer med litt innsats og memorering, men det er mye vanskeligere å bruke det du har lært utenfor klasserommet.

Tross alt er det endelige målet å bruke fransk, ikke bare å bestå noen skoletester.

Når jeg ser tilbake på det nå, er det viktigste rådet jeg kan gi deg å gjøre fransk til en del av hverdagen din helt fra starten. Å stole kun på timer og øvelser holder ikke. Å fordype deg i fransk er den eneste måten du noen gang vil oppnå flytende og høste fruktene av hardt arbeid.

Du kan faktisk starte denne prosessen fra hvor som helst. Alt som kreves er å omgi deg selv med ekte fransk media, som TV, radio og filmer.

2. Jeg startet på nytt på universitetet

Etter videregående gikk jeg rett på universitetet for å ta en grad i engelsk litteratur.

Jeg visste at jeg måtte oppfylle allmennkravene om minst mellomnivå i et andrespråk. Jeg tok meg tid til å vurdere om jeg skulle prøve å teste meg ut av nybegynnerfransk og bare ta mellomnivåkursene for å oppfylle kravet tidlig.

Selv om jeg hadde hatt fransk på videregående, bestemte jeg meg for å starte helt på nytt med det mest grunnleggende franskkurset universitetet mitt tilbød. Dette viste seg å være en av de beste avgjørelsene jeg noen gang tok!

Alle bør huske på at det er greit hvis du trenger å starte på nytt.

Å starte på nytt forsterket stoffet og klargjorde konsepter jeg tidligere hadde misforstått. I tillegg var jeg fast bestemt på å forbedre mine franskkunnskaper denne gangen.

Da jeg hadde oppfylt språkkravet, var jeg allerede så involvert i språkavdelingen at jeg bestemte meg for å ta et fransk bifag. Jeg fikk fullført avanserte franskkurs og begynne på veldig interessante kurs i fransk litteratur og film. Disse kursene gjorde underverker for lytte- og leseferdighetene mine.

Jeg endte også opp med å gjennomføre et selvstendig studie der jeg underviste i et franskurs i Savoie, et departement i Frankrike, under veiledning av professoren min, noe som hjalp muntlige ferdigheter.

Hvis du ikke er innskrevet ved et universitet akkurat nå, husk at de fleste universiteter lar lokale beboere følge forelesninger for en lav avgift, så du trenger ikke være student for å delta i franskurs ved ditt lokale universitet.

Ikke bare får du en strukturert, universitetsgradert franskutdanning, men du får også muligheten til å fokusere på spesifikke områder av fransklæring som mer generelle kurs ikke dekker. Faktisk vil jeg spesielt anbefale å se etter et fransk uttalekurs, hvis ditt lokale universitet tilbyr det.

Dette var det mest nyttige franskkurset jeg noen gang tok, da jeg slet med uttalen mer enn noe annet. Det er også et av de språkkonseptene som er mye lettere å lære ansikt til ansikt med en lærer, i motsetning til på nett.

Professoren min nølte ikke med å få meg til å trekke rare fjes og lage rare lyder foran hele klassen for å lære å uttale visse ord, og etter flere uker med dette var sjenertheten min på grunn av aksenten min helt borte.

Først etter å ha feid bort all frykt for å høres tullete ut, klarte jeg å forbedre aksenten min, og jeg forlot det kurset med mer selvtillit enn noen gang.

Alt i alt var franskkursene mine på universitetet vanskelige, men morsomme, og professorene mine var så kunnskapsrike og fantastiske at jeg lærte utrolig mye. Jeg tok eksamen med nyttige franskkunnskaper og jeg var stolt av det, selv om jeg ennå ikke ville si jeg var flytende.

3. Jeg fikk et fransk visum og en jobb

Spol frem flere år til kort tid etter at jeg hadde fylt 24 år, og jeg tok avgjørelsen om å slutte i jobben min i USA og reise verden rundt, noe jeg alltid hadde hatt lyst til. Jeg startet faktisk ikke med Frankrike – jeg startet med Italia – men uunngåelig endte jeg opp der jeg alltid hadde drømt om å bo: Paris.

Jeg ankom med et au pair-visum og underviste hjemmeskolebarn. Selv om situasjonen min var unik – de fleste au pair-er passer bare på barn før og etter skoletid – anbefaler jeg denne veien hvis du lurer på hvordan du får et fransk visum.

Noen måneder etter at jeg kom til Frankrike, fikk jeg en flott jobb på Le Palais Galliera (det nasjonale motemuseet i Paris). Jeg er sikker på at jeg fikk jobben fordi jeg kunne snakke både engelsk og fransk og hadde erfaring med å jobbe på museer.

Paris Musées (Paris-museene) er en fantastisk organisasjon å jobbe for, og de ansetter mange utlendinger, så sjekk nettsiden deres hvis du er interessert.

Hvis museumssarbeid ikke er noe for deg, finnes det så mange forskjellige typer muligheter for de som leter etter en jobb i Frankrike, hvis du er villig til å gjøre research. Som jeg antydet ovenfor, gi deg selv et forsprang ved å gjøre det klart at du også kan engelsk.

4. Jeg fordypet meg i forskjellige typer fransk

Både au pair-jobben og museumsjobben min var avgjørende for å utvide mine kommunikasjonsferdigheter. Og den gode nyheten er at du kan etterligne samme type læring selv om du for øyeblikket ikke er lokalisert eller jobber i et fransktalende miljø.

Som au pair, selv om jeg underviste barna på engelsk, var det veldig gunstig for meg å høre på fransken deres utenfor undervisningstiden. Barna var selvsagt morsmålstalende, men snakket fransk på et lavere nivå på grunn av alderen.

Av den grunn anbefaler jeg å lytte til fransk barnemusikk, se barnefilmer på fransk og lese franske barnebøker. Innspilte versjoner av barnefilmer som "Askepott" og "Shrek" er alltid et godt sted å starte:

Kort sagt, enhver media for barn er en flott måte å heve forståelsen din på uten å bli overveldet eller gå deg vill.

På museet lærte jeg profesjonell fransk gjennom kommunikasjon med kollegaer og publikum. I tillegg måtte jeg fylle ut franske skjemaer, lese franske skilt og bruke fransk hver gang jeg forlot huset.

Denne fordypningen var uvurderlig og jeg lærte verdifulle kulturelle leksjoner, ble eksponert for forskjellige aksenter da jeg besøkte andre deler av Frankrike og lærte slang og dagligtale.

Hvis du ikke kan fordype deg i en fransk jobb eller daglig fransk liv, vurder måter å simulere den fordypningserfaringen på, selv om det bare er i en time eller to hver dag.

Prøv for eksempel å bli med i en lokal franskklubb, se franske filmer eller til og med lese en fransk roman.

Og ikke glem en av de viktigste tingene jeg oppdaget mens jeg bodde i Frankrike: for det meste var alle snille når jeg snakket fransk og gjorde feil, og kollegene og publikum var interessert i hvor jeg kom fra, i stedet for å dømme meg for min uperfekte tale.

Så unngå ikke virkelige samtaler med fransktalende. Se fram til dem som en mulighet til å bygge ferdighetene og selvtilliten din.

5. Jeg blandet inn enda et franskurs

Som en del av visumkravet måtte jeg melde meg på et franskurs mens jeg bodde i Frankrike. Jeg valgte ELFE som språkskole og anbefaler den på det varmeste for alle som skal til Paris. Læreplanen deres er fantastisk og læreren min var utrolig.

Å ta et kurs med andre ikke-morsmålstalende av fransk hjalp igjen med å øve uten frykt for å gjøre feil, siden vi alle var i samme båt.

Det var også supernyttig å nok en gang ha strukturerte, progressive timer og et sted å stille alle spørsmålene som dukket opp fra min daglige fordypningsopplevelse.

For eksempel kunne jeg spørre læreren min om en setning jeg hørte på gaten som jeg ikke forstod, eller hvorfor folk noen ganger misforstod meg når jeg brukte et visst ord.

Rettelsene og undervisningen hans var uvurderlig for meg, og de ble enda mer nyttige siden jeg kunne bruke dem så snart jeg forlot timen og var tilbake på gatene i Paris.

Uansett hvor du bor, finnes det alltid muligheter til å ta verdifulle franskurs. I motsetning til dine aller første fransktimer, bør du nå se etter de som hjelper deg å bygge videre på fordypningsteknikkene du har brukt. Det er her alt begynner å falle på plass, og du bør føle at du går inn i de øvre mellomnivå- til avanserte stadiene.

6. Jeg ble forelsket på fransk

Et sted underveis i min parisiske opplevelse møtte jeg min nåværende mann, Javier, en fransk kokk (som faktisk er colombiansk, men født i Paris – en historie for en annen gang). Vi gikk sammen i omtrent ett år og giftet oss i kjærlighetens by, et eventyr som gikk i oppfyllelse.

Fransken min ble betydelig bedre etter at vi begynte å gå sammen, for jeg hadde endelig noen nær meg som kunne rette på meg og hjelpe meg med språkferdighetene mine hver dag.

Men mannen min snakker også engelsk, så vi måtte legge inn en innsats i begynnelsen av forholdet vårt for ofte å bruke fransk slik at jeg kunne øve.

Jeg vet hvor utrolig heldig jeg var – ikke alle ender opp i en fransk romantikk. Men alle er i stand til å finne en morsmålstalende å øve med.

Uansett hvor du bor, finnes det mange nettbaserte chatteforumer, steder å finne pennevenner eller lokale Meetup-arrangementer der du kan finne en fransk kompis.

Å øve med en morsmålstalende på denne måten er avgjørende hvis du ønsker å fange opp franskfeilene dine og utvikle en naturligspråkende tale.

7. Jeg fant flyt der jeg minst ventet det

Ikke så lenge etter at vi ble gift, flyttet mannen min og jeg til Colombia fordi jeg hadde problemer med å fornye det franske visumet mitt.

Du skjønner, til tross for at han er født i Frankrike, har ikke mannen min fransk statsborgerskap, noe som, som jeg sa tidligere, er en historie for en annen gang. Derfor kunne jeg ikke få et fransk ektefellevisum.

Vi tenkte at jeg kunne oppleve litt av den colombianske kulturen, bli kjent med de nye svigerforeldrene mine og lære litt spansk, så vi pakket koffertene og satte kursen mot Sør-Amerika.

Mens vi lette etter den rette byen der mannen min kunne åpne restauranten sin, bodde vi hos svigerforeldrene mine i to måneder. De snakker ikke engelsk, og jeg kunne ikke noe spansk da jeg først flyttet til Colombia, men vi snakket alle sammen fransk.

Her kommer den morsomme delen: etter to måneder med å bo sammen, var fransken min bedre i Colombia enn den noen gang hadde vært i Paris! Jeg snakket det bokstavelig talt døgnet rundt i disse to månedene, noe som var akkurat det puffet jeg trengte inn i flyt.

Mellom å Skype med vennene mine tilbake i Frankrike og ofte å se svigerforeldrene mine, øver jeg fortsatt ofte på fransk, og det har gjort all forskjell for å opprettholde nivået mitt.

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å finne måter å øve fransken din på, slik at du ikke mister den.

Til slutt har jeg lært at uansett hvor du lærer fransk, er det alltid ting du kan forbedre, og at kontinuerlig trening er den eneste måten å gjøre det på. Det spiller ingen rolle hvor i verden du er, jo mer du snakker fransk, jo bedre blir fransken din.

8. Jeg slutter aldri å lære (og lære om igjen) fransk

Jeg er sikker på at fra å lese disse første syv trinnene, vil du tro at jeg var helt flytende i fransk og at ingen noen gang ville mistenke meg for å ikke være fransk. Og du tar feil.

Det virker som om det er så mye lettere å glemme franske ord og setninger enn det er å lære dem, så jeg må fortsette å øve hele tiden.

En måte jeg elsker å gjøre det på er å se ekte franske videoer som YouTube og filmtrailere. Jeg gjør dette personlig på Lingflix:

Det finnes ikke én vei til fransk flyt. Historien om hvordan jeg lærte fransk kan se veldig annerledes ut enn din historie. Men de overordnede leksjonene bør hjelpe deg å finne veien, og reisen kan bare endre livet ditt på måter du ikke kunne forestille deg.