21 franske konsonanter og hvordan du uttaler dem

Franske konsonanter er noen ganger stille. Andre ganger sier de fra seg. I noen tilfeller uttales de "myke" og i andre tilfeller uttales de "harde".

Som du ser, er det noen regler som kan hjelpe deg å forstå hvordan franske konsonanter oppfører seg. La oss ta en titt.

Hvordan franske konsonanter oppfører seg i ord, fra B til Z

Prøv å resitere det franske alfabetet:

A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z

Så gjør du det igjen – men denne gangen lar du være alle vokalene bortsett fra Y. Voilà! Der har du det. Du har nå en liste over de franske konsonantene:

B, C, D, F, G, H, J, K, L, M, N, P, Q, R, S, T, V, W, X, Y, Z

Selv om det er fristende å vurdere hver av disse konsonantene i streng alfabetisk rekkefølge, oppfører noen av seg seg på svært like måter – de forandrer seg knapt, blir stille eller blir slukt av nasaliserte vokaler. Så vi skal se på noen av dem i grupper, basert på oppførselen deres. (Noen få av dem vil dukke opp mer enn én gang.)

Siden flere av disse franske konsonantene kan lage mer enn én lyd, bruker vi det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) for å fastslå spesifikke lyder i bestemte sammenhenger. Den franske IPA-en har en en-til-en korrespondanse – én lyd per bokstav.

Bare klikk på noen av de franske eksempelordene for å høre hvordan fransktalende uttaler de aktuelle konsonantene.

Ukompliserte franske konsonanter

Disse konsonantene gjør vanligvis ikke noe vanskelig – i hvert fall ikke i begynnelsen eller midten av franske ord.

B og K kan være stille på slutten av noen ord; det skal vi se nærmere på litt senere.

• B – Uttes liknende som på engelsk, men med en strammere munnstilling. Den høres konsekvent ut som [b] i belle (skjønnhet), bête (beist) og hundrevis av andre ord.

• D – Denne konsonanten uttales nesten alltid [d], som i d'accord (ok) eller dinde (kalkun). En final D kan høres ut som en [t] når den følges av et ord som begynner med en vokallyd, som i le grand homme (den store mannen).

• F – Denne bokstaven høres ganske enkelt ut som [f], enten den er enkelt i ord som frère (bror) eller dobbelt i ord som efficace (effektiv).

• J – Vanligvis uttalt med en [ʒ]-lyd, som i jupe (skjørt); uttales [dʒ] i noen lånord, som job (jobb).

• K – Brukes for lånord som kiffer (å like), kimono og kiwi . Den uttales [k] omtrent som på engelsk, men igjen med en strammere munn- og lepestilling.

• V – Beholder den samme enkle [v]-lyden, enten den brukes i ord som vous (dere), victoire (seier), savoir (å vite) eller vedette (kjendis).

Noen ganger stille finalkonsonanter

Fransk er velkjent – og noen ganger fryktet – for sitt utvalg av stille finalkonsonanter.

Et fenomen kjent som liaison (binding) avgjør ofte om en finalkonsonant er stille eller uttalt høyt.

B, C, F, K er sjelden stille, mens D, M, N, P, R, S, T, X og Z ofte er det. Vi skal se nærmere på noen av disse.

Konsonantkameleoner

Disse bokstavene endrer lyden sin basert på flere forskjellige faktorer. I mange tilfeller avhenger hvordan disse konsonantene høres ut av hvilke bokstaver som brukes etter dem.

Franske vokaler har spesielt stor innvirkning på konsonantuttale. Visse konsonanter uttales "harde" når de kommer før vokalene A, O eller U. Omvendt uttales de samme konsonantene "myke" når de brukes foran vokalene E, I eller Y.

Myk C

Når den parres med en E, I eller Y, gir den franske C-en en myk lyd [s], som i hovedsak høres ut som en S på engelsk. For eksempel, i ordet silence (stillhet), høres C-en akkurat ut som S-en i begynnelsen av ordet. Tenk også på ord som cible (mål), cendre (aske) og cyberattaque (cyberangrep).

Hard C

I ord som sucre (sukker), facteur (postmann), cri (rop) og crypte (krypt) vil du se at C fulgt direkte av en konsonant vil høres "hard" ut som en [k] – selv om neste vokal normalt ville gitt C-en en myk [s]-lyd.

Vokalene A, O eller U, plassert umiddelbart etter bokstaven C, vil også gi den en hard lyd. Du hører dette i ord som café (kaffe), cou (hals) og cuvette (vask).

Ç (C med cédille)

Den franske C-en er den eneste fulltids franske konsonanten som noen ganger har et diakritisk (aksent)tegn: cédillen.

Mer enn en liten hakeskjegg, er den som en Van Dyke-skjegg eller et fullverdig geiteskjegg. Og den er mektig, den gjør den franske C-en myk så den høres ut som en S i ord hvor den ellers ville hørtes ut som en K: ça (det), français (det franske språket), garçon (gutt), commençons ([vi] begynner) og reçu (mottatt).

C + H

Lyden til C kan også endres når den er partner med en H. CH-kombinasjonen på fransk gir normalt en "sj" [ʃ]-lyd, som i ord som château (slott), charbon (kull), relâché (løs) eller revanche (hevngjerrighet).

Det er et unntak fra denne regelen, og det er veldig likt et fenomen på engelsk: I noen lånord fra gresk vil CH – som vanligvis finnes i begynnelsen av et ord – uttales som en [k]: chronomètre (kronometer), charisme (karisma), Christ (Kristus) og chlore (klor).

Men i andre greske lånord – som chimie (kjemi), charité (barmhjertighet) og chimérique (fantastisk) – uttales CH-kombinasjonen som [ʃ], akkurat som i flertallet av franske CH-ord.

Hard G

En hard G-lyd [g] i franske ord som gâteau (kake), gonflé (oppblåst) eller guerre (krig) produseres når G umiddelbart følges av en A, O eller U.

Det ligner mye på den harde G-en i engelske ord som "golf" og "gap". Igjen holder du munnen i en strammere stilling når du uttaler hard G på fransk.

Myk G

G fulgt av E, I eller Y vil være myk, med en [ʒ]-lyd som ligner på den franske J-en. Tenk på ord som gentil (snill), ange (engel), angine (halsbetennelse) og gym (gym).

G + N

GN-kombinasjonen på fransk finnes nesten alltid i midten av ord.

I ord som gagnable (vinnbar) og ignoble (skammelig) og, selvfølgelig, champagne , lager GN-paringen en [ɲ]-lyd. Den høres veldig ut som GN-kombinasjonen i ordet "lasagne", som det engelske språket har tatt opp fra italiensk.

Det er noen få unntak fra denne uttaleregelen. For eksempel, i ignition (tenning) og agnosticisme (agnostisisme), uttales G og N hver for seg, med G-en uttalt hard, som [g].

H

Den franske H-en er en spesielt sjenert konsonant, som bare blir hørbar i CH-kombinasjonen. Betraktet som en konsonant når den er "aspirert" – selv om den fortsatt ikke faktisk uttales – behandles H som en vokal når den er "stum". H er ofte aspirert i lånord.

Hauteur (høyde) og haut (høy), for eksempel, begynner med en aspirert H. Begge disse ordene kom inn i det franske språket som lånord fra frankisk, et germansk språk. Siden H-en ble uttalt i den frankiske versjonen av disse ordene, behandles H-en i den franske versjonen – selv om den ikke er hørbar – som enhver annen konsonant.

Som et resultat er hauteur med sin bestemte artikkel la hauteur (og ikke "l'hauteur"). Sammenlign dette med l'homme (mannen) eller l'hôtel (hotellet), substantiver som begynner med H muet (stum H).

Andre eksempler på H som konsonant er la haine (hatet) og la hâte (hastverket).

L

L uttales normalt [l] når den er enkelt, som i ordet liste (liste) eller laine (ull).

Dobbel L

Når den er dobbel og klemt inn mellom en I og en E, som i ord som billet (billett) eller fille (jente), høres LL ut som [j].

Men når LL er omgitt på begge sider av en E, som i elle (hun) – eller på minst én side av en A eller O, som i ballet (ballett) og collaborateur (samarbeidspartner) – uttales LL som [l].

Final L

På slutten av ord som bal (ball [dans]) og fil (tråd), uttales L-en generelt som [l]. Likevel, i ord med halvvokaler, som ail (hvitløk) og œil (øye), uttales L-en som [j] – som kan forveksles med å være stille, hvis den sies raskt.

M og N

Konsontantene M og N oppfører seg likt hverandre på fransk.

Initial M og N

I begynnelsen av ord uttales M som [m] og N uttales som [n] – uavhengig av hvilke vokaler som følger dem. Noen eksempler inkluderer ma (min [hunkjønn]), mec (fyr), nature (natur) og nuage (sky).

Enkel eller dobbel M eller N

Når de er doble i midten av et ord, forårsaker ikke M og N at de foregående vokalene nasaliseres. I stedet uttales de liknende som på engelsk, som i comme (som) eller cannelle (kanel).

Det er også noen ord med en enkelt M eller N i midten, som camion (lastebil) og canard (and), der en nasalert vokal ikke forekommer og disse konsonantene uttales fullt ut. Dette er fordi de er i separate stavinger fra de foregående vokalene.

Konsonanter og nasaliserte vokaler

En M eller N på fransk – eller til og med en MP, NG eller NT – kan noen ganger forårsake en nasalert (eller nasal) vokal. Dette betyr at finalkonsonanten uttales som en vibrasjon i nesen din, i stedet for med tungen, tennene eller ganen. Dette skjer ofte på slutten av et ord eller en stavelse.

Eksempler på M eller MP* etter en vokal inkluderer parfum (parfyme), prénom (fornavn), champ (åker) og camp (leir).

* Et ord som compliqué (komplisert) er et unntak, fordi M-en er en del av den nasaliserte vokalen, men P-en uttales som [p]. I dette tilfellet er det fordi M og P er i to separate stavinger, selv om P følger direkte etter M i ordet.

Eksempler på N eller NG* eller NT* etter en vokal inkluderer bon (god), bien (godt), concentration (konsentrasjon), long (lang), sang (blod), shampooing (shampoo), tant (så mye) og comment (hvordan).

* Et hyppig unntak fra nasaleringen for en final NG sees ofte i lånord som camping (camping), shopping (shopping) og parking (parkering). I disse ordene uttales den endelige NG-en [ŋ], slik den ville blitt i de originale engelske ordene.

Også, hvis en NG eller NT forekommer sammen i midten av et ord, men i separate stavinger, vil G eller T uttales separat. Ordet congrégation (menighet) er et godt eksempel på denne oppførselen, som også cantique (salme).

P

Den franske P-en uttales vanligvis [p] som på engelsk, som i ordene patron (sjef), peser (å veie) og pique-nique (picnic).

Som på engelsk, høres PH på fransk ut som [f], som i ord som phrase (setning, frase).

I visse ord av gresk opprinnelse uttales P-en foran S svakt. Du vil høre en svak initial [p]-lyd i begynnelsen av ord som psychologue (psykolog), pseudonyme (pseudonym) og psaume (salm). (I de tilsvarende engelske ordene er P-en foran disse greske lånordene stille.)

Den franske P-en er noen ganger stille som en final, spesielt når den brukes etter M. Det er noen unntak fra dette, for eksempel cap (odde, nes).

Q

Den franske Q-en er nesten alltid parret med U og uttales som [k], som i ord som qualité (kvalitet), que (at), qui (hvem) og quotidien (daglig).

Noen ganger kan QU-kombinasjonen uttales som [kw]. Quad (terrengsykkel) er et lånord fra engelsk. Det refererer til en "quad bike" og uttales [kwad] på fransk – omtrent som det ville blitt på engelsk.

Sjelden, når Q finnes uten U på fransk, høres den fortsatt ut som [k]. De mest brukte eksemplene på dette er cinq (fem) og coq (hane).

R

Bokstaven R på fransk uttales hørbart i begynnelsen og kroppen av franske ord. Det er de siste R-ene som blir litt compliqués (kompliserte).

I substantiver, adjektiver og konjunksjoner som slutter på –ER, er R-en generelt hørbar som [ʀ]: hiver (vinter), plaisir (glede), cher (kjær), pur (ren) og car (fordi).

Infinitivene til forskjellige verbtyper følger forskjellige regler, selv om de har lignende endinger.

Både -IR-verb og -ER-verb har infinitiver som slutter med R. Den endelige R-en uttales i –IR-verb som finir (å fullføre) og ouvrir (å åpne), men ikke i –ER-verb som aller (å gå) eller chanter (å synge).

S

I begynnelsen av et ord høres den franske S-en mye ut som den engelske, enten den er alene eller parret med en annen konsonant i ord som stage (praktikk), sceptre (septer) eller spacieux (romslig). Det samme gjelder når S er plassert foran en hvilken som helst vokal.

Innenfor ord lager den franske S-en en [z]-lyd når den er enkelt – som i poison (gift) – og en [s]-lyd når den er dobbelt – som i poisson (fisk). (Jeg kan fortelle deg fra pinlig personlig erfaring at det er viktig å skille riktig mellom disse to lydene!)

Stille final S

S er ofte stille på slutten av franske ord, selv om det er tider når den uttales. For eksempel er S-en i les (de [flertall]) alene stille. Foran en vokal derimot ville S-en blitt uttalt som [z]. Du kan høre dette i les Invalides (det parisiske minnekomplekset som huser Napoleons grav).

T

Uttalen av bokstaven T på fransk kan avhenge av posisjonen i et ord, bokstavene som omgir den og til og med om den finnes i et substantiv eller et verb.

Den høres generelt ut som [t] i de fleste ord, som tarte (terte). Dette gjelder selv når den er parret med en H i ord som menthe (mynte).

T etterfulgt av I

Den franske T-en, når den umiddelbart følges av en I, kan høres ut som [sj] i noen substantiver, som patience (tålmodighet) og natation (svømming).

Dette er imidlertid ikke tilfellet i konjugerte -IR-verb som sortions ([vi] gikk ut). Også, hvis en S kommer før en T, som i vestiaire (garderobe), uttales T-en som [t], separat fra I-en som følger den.

Stille final T

T-en er generelt stille helt på slutten av et fransk ord, som i sortait ([han/hun] gikk) eller bout (ende).

Hvis den følges av et ord som begynner med en vokal, vil T-en uttales. For eksempel vil T-en i c'est (det er) alene være stille. Den vil bli uttalt som [t] i frasen c'est un... (det er en...).

Den endelige T-en i noen ord, som but (mål), uttales nesten alltid – i hvert fall i Frankrike. (I Canada kan den være stille.)

W

Du vil ikke se W brukt mye på fransk. Den kommer inn med lånord og kan høres ut som enten en [v] eller en [w].

I wagon (vogn), for eksempel, uttales den som en [v] i Frankrike og Canada – men som en [w] i Belgia.

X

Den franske X-en kan uttales på én av tre måter: [ɡz], [ks] eller [s].

I exiger (å kreve) og examen (eksamen), høres X ut som [ɡz].

I ord som fax (faks), maximum (maksimum) og laxiste (slapp), hvor det er en A rett før X-en, uttales X-en som [ks].

X-en i to svært vanlige ord, dix (ti) og six (seks), høres ut som [s].

Y

Akkurat som på engelsk, kan Y på fransk være enten en konsonant eller en vokal.

Y alene er en preposisjon som betyr "der". Som sådan uttales den som en vokal, som i frasene on y va (la oss dra [dit]) og il y a (det er).

I begynnelsen av ord som yeux (øyne), yaourt (yoghurt) og yoga (yoga), behandles den franske Y-en som en konsonant og uttales som [ˈj].

Z

Z i begynnelsen av et fransk ord høres ut som [z], omtrent som den ville blitt uttalt på engelsk. For eksempel begynner både zèbre (sebra) og zéro (null) med en [z]-lyd.

På slutten av ord derimot er Z ofte stille. Tenk på vous -formen (dere) av mange imperativ-verb som allez (gå), avez (har) eller écoutez (lytt). Eller adverb som assez (nok).

Hvordan øve på franske konsonanter

For å øve på franske konsonanter slik at de blir din andre natur, kan du dra nytte av flere forskjellige typer media og læringsmodus.

Øv på lytteferdigheter

Å starte med kun lydbasert fransk lytteøving vil hjelpe deg å trene ørene dine til å gjenkjenne lydene til franske konsonanter. Fransk musikk i alle tenkelige sjangre gir mangfoldig lytteøving.

Hvis pratradio er mer din greie, kan et utvalg av franske podcaster gi deg en lignende opplevelse som også holder ørene dine innstilt på franske konsonantlyder.

Lytt med tekstet video

Tekstet video gir deg muligheten til å kombinere lyd med lesing, i tillegg til visuelle ledetråder.

Mens du ser en tekstet fransk video, kan du lese ordene samtidig som du hører dem uttalt i sammenheng. Se på talernes ansikter og munnstillinger for å se hvordan de produserer lydene du hører.

Lingflix er en god ressurs for dette. Lingflix gjør det enklere (og mye morsommere) å lære fransk ved å gjøre ekte innhold som musikkvideoer, filmtrailere, nyheter og inspirerende foredrag tilgjengelig for språkelever. Du kan prøve Lingflix gratis i 2 uker. Sjekk nettsiden eller last ned iOS-appen eller Android-appen. P.S. Klikk her for å dra nytte av vårt pågående salg! (Utløper slutten av denne måneden.)

Les sammen med lydbøker

Du kan også prøve å lytte til franske lydbøker. I tillegg, ved å bruke ressurser som Spotify og LibriVox sammen med skrevne tekster, kan du få innfødt fransk uttale av konsonanter for en mengde ord.

Med en enorm katalog av gratis franske bøker fra nettsteder som Project Gutenberg, vil du ha timer med lese- og lytteøving med franske konsonanter.

Ta diktat

Nettsteder som Kwiziq og Speechling tilbyr franske tekster å skrive ned mens du lytter. Når du er ferdig med hver oppgave, bruk svarnøkkelen som tilbys for å vurdere din forståelse av fransk konsonantuttale.

Øv på å snakke

Etter at du har hørt lydene av franske konsonanter fra forskjellige multimediekilder, kan du sette kunnskapen din til praktisk bruk på et par måter. Fransk samtaleøving vil la deg uttale franske konsonanter i sammenheng, med en samtale partner som kan gi deg tilbakemelding.

Fremdeles litt for sjenert til å føre en samtale på fransk? Prøv french shadowing , en veldig spesifikk metode for å gjenta fransk lyd som tvinger deg til å etterligne de innfødte konsonantlydene du hører.

Ça y est (der har du det): konsonantene fra B til Z. Med disse retningslinjene for å temme franske konsonanter, kan du uttale franske ord mer selvsikkert og ikke gå deg vill i villmarken av konsonantforvirring.