Kinesisk grammatikk: Den komplette veiledningen til 15 kjerneelementer

Kinesisk grammatikk er logisk, strukturert og enkel. Og for å være helt ærlig, gir de kinesiske språkstrukturene mer mening for meg enn grammatikkreglene i andre språk – inkludert engelsk.

Fra måleord til grunnleggende setningsstrukturer – lær alle de viktigste grammatiske elementene i det kinesiske språksystemet i denne veiledningen.

1. Substantiv

La oss starte med noe lett og kjent.

Substantiv på kinesisk er subjekter og objekter i setninger. Med andre ord kan et substantiv utføre en handling eller ha en handling som skjer med det.

Vær oppmerksom på at substantiver ikke trenger å følges av artikler som «the» og «a/an», siden artikler ikke finnes på kinesisk.

Grammatisk kjønn

En annen ting å glede seg til med kinesiske substantiver er at de mangler grammatisk kjønn. Du kan puste lettet ut nå som du ikke trenger å bekymre deg for om ord er maskuline eller feminine!

Tall

Flertall er enda et element som ikke eksisterer for kinesiske substantiver, i hvert fall ikke på samme måte som på engelsk.

Kinesiske tegn endrer ikke struktur for å indikere flertall. I stedet legges flere tegn til for å skape en flertallsbetydning, noe du vil lære mer om i avsnittene «Tallord» og «Klassifisatorer eller måleord» i dette innlegget, og i dette fullstendige blogginnlegget om emnet:

Plassering

Siden de kan fungere som subjekt eller objekt i en setning, kan kinesiske substantiver vises før eller etter et verb.

Substantiv 1 (Subjekt) + Verb + Substantiv 2 (Objekt)

Typer substantiver

Det finnes flere kjente kategorier av kinesiske substantiver.

Du har egennavn som er de unike navnene på enheter, som 中国 (zhōng guó) som betyr «Kina». Du har også fellesnavn som beskriver personer, steder eller ting, som 饺子 (jiǎo zi) som betyr «dumpling».

Det finnes også noen kategorier av substantiver som er unikt kinesiske.

Tids-substantiver

Som navnet tilsier, refererer tids-substantiver til spesifikke tidsrammer, som «i dag» eller «i fjor». Slike tidsrammer fungerer kun som substantiver og ikke som adverb på kinesisk.

Tids-substantiver plasseres normalt før eller etter subjektet.

昨天 我所有的烦恼似乎都那么遥远。 (zuó tiān wǒ suǒ yǒu de fán nǎo sì hū dōu nà me yáo yuǎn.) I går , alle mine bekymringer virket så fjernt.

Steds-substantiver

Når du snakker om den fysiske posisjonen til et substantiv i forhold til et annet, vil du bruke et kinesisk steds-substantiv i stedet for et kinesisk preposisjon.

For å forstå forskjellen mellom steds-substantiver og preposisjoner, la oss se på den engelske preposisjonsfrase «on top of».

På kinesisk kan frasen oppsummeres som ordet eller steds-substantivet 上面 (shàng mian) , uten behov for å inkludere andre ordklasser som preposisjoner eller konjunksjoner.

Her er en eksempelsetning som bruker steds-substantivet 前 ( qián) :

你的手机就在你面 前 。 (nǐ de shǒu jī jiù zài nǐ miàn qián.) bokstavelig: Telefonen din er rett foran ansiktet ditt . Telefonen din er rett foran deg.

Den bokstavelige oversettelsen er selvsagt litt merkelig, men meningen er fortsatt ganske lik den korrekte engelske oversettelsen. Det er rett og slett forskjellige tolkninger av denne spesifikke ordklassen.

2. Pronomen

Videre til pronomen! Kinesiske pronomen er ganske enkle, så dette avsnittet bør være lekende lett.

På kinesisk er pronomen ord som kan brukes i stedet for substantiver, slik at vi ikke hele tiden trenger å gjenta navn, titler og objekter når vi uttrykker oss.

Personlige pronomen

Personlige pronomen er erstatninger for navn, titler og ting.

Dette er de personlige pronomenene på kinesisk.

我 (wǒ) — jeg, meg

你 (nǐ) — du, deg

他 (tā) — han, ham

她 (tā) — hun, henne

它 (tā) — den/det

For flertall av personlige pronomen, legger du bare til 们 (men) på slutten av pronomenene, så 我们 blir «vi/oss».

Husk at det ikke finnes eiepronomen på kinesisk . For å angi besittelse, legger du ganske enkelt til 的 (de) , som fungerer for både substantiver og pronomen. Når du legger til 的 til personlige pronomen, blir 你的 og 他/她们的 «din/ditt/dine» og «deres».

Sjekk avsnittet «12. Partikler» for å lære mer om strukturpartikkelen 的.

Påpekende pronomen

Påpekende pronomen er ord som peker ut objekter. De kan brukes sammen med et substantiv («dette eplet») eller alene («denne [her]»).

这 (zhè) og 那 (nà) , som betyr «denne/dette» og «den/det», er grunnlaget for alle påpekende pronomen.

这个 (zhè ge) — denne/dette (her)

这 + klassifisator + objekt — denne/dette + objekt

那个 (nà gè) — den/det (der)

那 + klassifisator + objekt — den/det + objekt

For å gjøre disse til flertall, legger du bare til 些 (xiē) .

这些 (zhè xiē) — disse (her)

那些 (nà xiē) — de (der)

这些 og 那些 fungerer for både spesifikke og ikke-spesifikke objekter.

Hvis du vil referere til et spesifikt antall objekter, følger du denne formelen:

这/那 + tall + klassifisator

Se avsnittet «8. Klassifisatorer eller måleord» for mer info.

Spørrepronomen eller spørreord

Spørrepronomen er også kjent som spørreord som vil hjelpe deg med å strukturere grunnleggende spørsmål.

谁 (shéi/shuí) — hvem

什么 (shén me) — hva

什么时候 (shén me shí hòu) — når

哪里 (nǎ lǐ) — hvor

哪 (nǎ) — hvilken/hvilket

怎么 (zěn me) — hvordan

怎样 (zěn yàng) — hvordan (å gjøre noe)

几 (jǐ) + klassifisator — hvor mange

多少 (duō shǎo) — hvor mye

3. Ærestitler

Når du henvender deg til fremmede, eldre og fagfolk, vil du være høflig. Det er spesielt viktig i kinesisk kultur på grunn av skikken med å bevare ansikt .

På kinesisk er disse respektfulle titlene som brukes i stedet for personlige pronomen kjent som ærestitler. De har eksistert i evigheter , og selv om noen titler er ekstremt foreldede, brukes mange fortsatt i dagligtale.

Som «madam» og «sir» på engelsk, finnes det 女士 (nǚ shì) og 先生 (xiān shēng) på kinesisk.

Det finnes også ærestitler for foreldre, som 老妈 (lǎo mā) for «mamma» og 老爸 (lǎo bà) for «pappa». Selv om 老 betyr «gammel» alene, er det mer presist oversatt som «eldre» når det brukes i en ærestittel.

Ærestitler brukes også for andre familiemedlemmer, for å anerkjenne yrkestitler og på arbeidsplassen.

4. Verb

Kinesiske verb er ord som representerer handlingen eller tilstanden til subjektet. De beskriver også hva som skjer mellom subjekt og objekt i en setning.

Hvis tider og bøyninger stresser deg, er du inne for en overraskelse, siden det ikke finnes noen på kinesisk!

Alt du må gjøre er å lære «infinitiv» (ubøyd) form av kinesiske verb, så er du i mål!

Når du vil endre tidsrammen til et verb, legger du bare til en liten ting som kalles en aspektpartikkel! Gå til «Partikler»-avsnittet for å lære mer.

Det finnes utallige måter å kategorisere verb på, fra handling til psykologiske verb, transitive vs. intransitive, statiske vs. dynamiske, osv. Med mindre du er nysgjerrig eller lingvist, er det ikke helt nødvendig å kjenne til alle disse forskjellene.

Det er imidlertid noen særegenheter ved kinesiske verb som vi trenger å gå gjennom.

Hvis du trenger mer hjelp med å bruke verb eller noe annet aspekt av den kinesiske setningen, kan immersjonsprogrammet Lingflix hjelpe. Dette alt-i-ett-verktøyet lar deg lære kinesisk naturlig, gjennom videoer med innebygde læringsverktøy. Lingflix tar autentiske videoer – som musikkvideoer, filmtrailere, nyheter og inspirerende foredrag – og gjør dem om til personlige språklæringstimer.Du kan prøve Lingflix gratis i 2 uker. Sjekk nettsiden eller last ned iOS-appen eller Android-appen.P.S. Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper slutten av denne måneden.)

Hvordan si «å være» på kinesisk

På engelsk vil vi bruke verbet «å være» for å koble en beskrivelse til et substantiv, enten det handler om deres identitet , tilstand , plassering , du skjønner.

Kinesisk er litt mer spesifikk når det gjelder å uttrykke verbet «å være».

是 (shì) er den mest direkte ordbokoversettelsen for «å være», og det er verdt å bruke litt tid på å mestre bruken.

是 brukes til å koble to substantiver , og beskriver i utgangspunktet ett substantiv som et annet substantiv.

Substantiv + 是 + Substantiv

Du kan se det i setningen nedenfor:

他是外国人。 (tā shì wài guó rén.) Han er en utlending.

For å si at et subjekt er et adjektiv, må du bruke spesifikke ord som 很 (hěn) . Du vil lære mer om dette under «Adjektiv».

Men for å indikere en substantivs plassering , vil du bruke et annet «å være»-verb: 在 (zài) . Det er mer nøyaktig oversatt som «å være på/ved».

她 在 医院。 (tā zài yī yuàn.) Hun er på sykehuset.

Negasjon

Negasjon ved bruk av 不 (bù)

For å negere et verb, eller for å si at du ikke utfører en handling, legger du bare til et 不 foran verbet.

不 + Verb

De fleste verb, som ord for «å ville» og «å trenge», kan negeres med 不.

La oss negere verbet 要 (yào) som betyr «å ville».

我要 (wǒ yào) — Jeg vil

我不要 (wǒ bú yào) — bokstavelig: Jeg ikke vil / Jeg vil ikke

Negasjon ved bruk av 没/没有 (méi/méi yǒu)

Ett verb som ikke kan negeres av 不 er 有 som betyr «å ha». For å si «har ikke», vil du si 没有.

没 brukes også til å uttrykke noe som ikke har skjedd ennå.

La oss negere en setning ved å bruke 不 og 没(有) slik at du kan se forskjellene.

她 不 完成她的作业。 (tā bù wán chéng tā de zuò yè.) bokstavelig: Hun ikke fullføre leksene sine. Hun fullfører ikke leksene sine.

她 没有 完成她的作业。 (tā méi yǒu wán chéng tā de zuò yè.) bokstavelig: Hun ikke ha fullført leksene sine. Hun har ikke fullført leksene sine (ennå).

Ved å bytte ut 不 med 没(有) endret meningen seg fra at jenta aldri fullfører leksene sine til at hun potensielt fullfører leksene sine senere. Det er bare at per nå, i dette øyeblikket, er leksene hennes ikke ferdige.

Verb-reduplikasjon

Hvis du vil høres mer uformell ut, eller kanskje lette tonen mens du kommer med et krav, kan du gjenta verbet i en uttalelse. Dette kalles verb-reduplikasjon , og det er forbeholdt enkelttegnsverb som 试 (shì) som betyr «å prøve».

试试吧！ (shì shì ba!) — bokstavelig: Prøv prøv! / Prøv det!

Du kan også bruke 一 (yī) , tegnet for «én», for å skille de repeterende tegnene.

看一看。 (kàn yí kàn) — bokstavelig: Se et blikk. / Ta en titt.

5. Adjektiv

Kinesiske adjektiv er alle ord som modifiserer personer eller ting i en setning. For å knytte et adjektiv til et substantiv, må visse ord brukes i mellom.

La oss se på de forskjellige måtene å innlemme adjektiv på i kinesiske setninger.

https://www.Lingflix.com/blog/chinese/advanced-chinese-grammar/

Bruke adjektiv med 很 (hěn)

Den første måten er å parre det med 很. Alene betyr det «veldig», men det kan oversettes som verbet «å være» når du vil knytte et adjektiv til et subjekt.

Subjekt + 很 + Adjektiv

For eksempel:

天空 很蓝 。 (tiān kōng hěn lán.) Himmelen er (veldig) blå .

Merk: Teknisk sett trenger du faktisk ikke å bruke 很 for å si «Himmelen er blå». 天空蓝 betyr fortsatt det samme selv om det teknisk sett ikke er noe verb. Men oftere enn ikke vil elever inkludere 很 for å gjøre det litt lettere å forstå og oversette.

Bruke adjektiv med 的 (de)

En annen måte å bruke kinesiske adjektiv på er ved hjelp av tegnet 的, som vil gå mellom et adjektiv og et substantiv.

Adjektiv + 的 + Substantiv

Du kan se hvordan 的 fungerer i denne setningen:

这么 小的脚 ！ (zhè me xiǎo de jiǎo!) bokstavelig: Så små av føtter! Så små føtter!

Bruke adjektiv med 又 (yòu) …又

For å bruke to adjektiv, kan du bruke denne formelen som inneholder adverbiet 又, som faktisk betyr «igjen» når det brukes alene.

又 + Adjektiv 1 + 又 + Adjektiv 2

Dette vil omtrent oversettes til «å være…og…»

他 又大又高 。 (tā yòu dà yòu gāo.) Han er stor og høy .

Komparativ og superlativ

Komparativ er adjektiv som trekker sammenligninger mellom to objekter, mens superlativ brukes til å beskrive objekter som den høyeste graden av et adjektiv.

På kinesisk er det spesifikke ord du kan bruke sammen med et adjektiv hvis du vil skape komparativ og superlativ.

For å si «den største kjeksen», vil du bruke 最 (zuì) og deretter bruke Adjektiv + 的 + Substantiv-formelen.

最 大的饼干 (zuì dà de bǐng gān) — Den største kjeksen

6. Adverb

Kinesiske adverb er beskrivende ord som kan modifisere verb og adjektiv. De kan også modifisere andre adverb for å indikere graden av beskrivelsen, som ordet 最 som vi møtte tidligere i «Komparativ og superlativ».

Det kan være litt vanskelig å navigere i kinesiske adverb, siden oversettelser noen ganger visker ut grensen mellom adverb, adjektiv og noen ganger til og med verb.

Men det er ingenting å bekymre seg for. Etter hvert som du kommer over nye adverb, vil du lære hvor de skal plasseres og hvilke roller de spiller i setninger.

Adverb for tid, frekvens og sted

Generelt er adverb knyttet til tid, frekvens og sted plassert mellom subjekt og verb.

Subjekt + Adverb for tid/frekvens/sted + Verb

Du kan se det i dette eksemplet:

我 马上 到了。 (wǒ mǎ shàng dào le) bokstavelig: Jeg straks ankom. Jeg er der snart .

Måteadverb

Måteadverb, eller adverb som beskriver hvordan handlingen ble utført, kan plasseres før eller etter verbet som vist i de to eksemplene nedenfor:

他 几乎不 做饭。 (tā jī hū bú zuò fàn.) Han laget nesten aldri mat.

老人开得 很 慢。 (lǎo rén kāi dé hěn màn.) Den eldre mannen kjører (veldig) sakte.

Noen måteadverb kan dobbeltrolle som setningens verb, som 非常 (fēi cháng) i denne setningen:

咖啡 非常烫 。 (kā fēi fēi cháng tàng.) bokstavelig: Kaffe veldig varm. Kaffen er veldig varm.

Adverbialer

Adverbialer er liksom utvidede adverb – de beskriver tid, måte og plassering knyttet til setningens verb. Hvis du vil ta grammatikken din til neste nivå , bør du definitivt øve på å lage adverbialer.

Adverbialer plasseres alltid mellom subjektet og verbet.

Det er ganske sjeldent at adverbialer inkluderer tid, måte og plassering, men hvis du vil inkludere all den informasjonen, husk bare å nevne dem i den rekkefølgen.

我 立刻从座位上 站了起来。 (wǒ lì kè cóng zuò wèi shàng zhàn le qǐ lái) bokstavelig: Jeg straks fra sitteplassen sto opp. Jeg reiste meg umiddelbart fra sitteplassen min .

7. Tallord

Jeg elsker logikken i kinesiske tall.

Hvis du vil kunne telle til over 10 000, trenger du egentlig bare å kjenne til 13 tegn.

一 (yī) — én

二 (èr) — to

三 (sān) — tre

四 (sì) — fire

五 (wǔ) — fem

六 (liù) — seks

七 (qī) — sju

八 (bā) — åtte

九 (jiǔ) — ni

十 (shí) — ti

一百 (yì bǎi) — 100

一千 (yì qiān) — 1 000

一万 (yí wàn) — 10 000

Å kjenne disse vil hjelpe deg med å bygge mye større tall, som de nedenfor.

十七 (shí qī) — 17

九十九 (jiǔ shí jiǔ) — 99

三百六十五 (sān bǎi liù shí wǔ) — 365

二千二 (èr/liǎng qiān èr) — 2 002

五十二万五千六百 (wǔ shí èr wàn wǔ qiān liù bǎi) — 525 600

Ordenstall

Ordenstall er det du vil bruke for å vise rangeringen til et substantiv, som «førsteplass» eller «syvende synd».

Heldigvis trenger du ikke å lære et helt nytt sett med ord for kinesiske ordenstall.

Alt du trenger å gjøre er å legge til 第 (dì) før et tall, så «syvende» og «trettende» vil være 第七 (dì qī) og 第十三 (dì shí sān) .

Hvis du vil beskrive rangeringen til et spesifikt objekt, bruk bare formelen nedenfor:

第 + Tall + Klassifisator + Objekt

Du vil lære mer om klassifisatorer i neste avsnitt, men her er et eksempel som bruker den formelen:

第九十九个问题 (dì jiǔ shí jiǔ gè wèn tí) — bokstavelig: Den 99. av problem / Det 99. problemet

Omtrentlige tall

For vagt antall tall, er dette noen av ordene du kan bruke:

几 (jǐ) — en verdi mellom to og ni; noen, flere

十几 (shí jǐ) — mer enn 10; et dusin

几十 (jǐ shí) — en verdi mellom 20 og 99; titalls; dusinvis

≥10 + 多 (duō) + Klassifisator — mer enn et hvilket som helst tall større enn eller lik 10

<10 + Klassifisator + 多 — mer enn et hvilket som helst tall mindre enn 10

8. Klassifisatorer eller måleord

Kinesisk er litt spesifikk når det gjelder å kvantifisere objekter. I stedet for å rett ut si «seks epler», må du si noe som ligner på «seks av epler».

Den «av»-en er det som kalles en klassifisator eller et måleord på kinesisk. Det er i utgangspunktet en kvantifiserer som kobler et tall til substantivet det gjelder, og det er hvordan flertall fungerer på kinesisk.

Tall + Måleord + Substantiv

Merk at denne formelen fungerer med eksakte, ordinale og omtrentlige tall.

Så «seks epler» vil være 六 个 苹果 (liù gè píng guǒ) i stedet for 六苹果, der 个 er måleordet.

Selv om 个 kan brukes som en generell klassifisator, har de fleste objekter spesifikke måleord de må parres med.

For eksempel er den passende klassifisatoren for klær 件, med unntak av sokker.

三 件 衬衫 (sān jiàn chèn shān) — tre skjorter

Og alt som kommer i par, som sokker, vil være 双 (shuāng) .

十 双 袜子 (shí shuāng wà zi) — ti par sokker

Verbale klassifisatorer

Det finnes også klassifisatorer for verb, som brukes for å indikere antall ganger en handling har skjedd. Den mest brukte verbale klassifisatoren er 次 (cì) .

Verb + Tall + Verbal klassifisator

Slik ser en verbal klassifisator ut i en setning:

他去过水疗中心几 次 。 (tā qù guò shuǐ liáo zhōng xīn jǐ cì.) Han har vært på spaaet flere ganger.

9. Lydord

Som ethvert annet språk har kinesisk lydord eller sine egne tolkninger av lyder.

La oss ta en titt på latter.

Engelsk har massevis av variasjoner av lydord for latter, som «haha», «hehe» og «teehee». Det er det samme på kinesisk.

哈哈 (hā hā) — haha

呵呵 (hē hē) — haha

嘿嘿 (hēi hēi) — hei hei; en blanding av haha og hehe

嘻嘻 (xī xī) — fnising

I tillegg til menneskelige lyder er det lydord for dyr, kollisjoner og natur. For det meste vil du se lydord gjentatt som vist ovenfor, selv om det også finnes ytterligere mønstre.

10. Preposisjoner eller coverbs

De nevnte ordklassene opp til dette punktet er kjent som «innholdsord» eller 实词 (shí cí) . Innholdsord er elementer som beskriver handlinger, objekter eller ideer.

Og så er det «funksjonsord» eller 虚词 (xū cí) . Funksjonsord beskriver forholdet mellom innholdsord, som for eksempel preposisjoner. Preposisjoner indikerer et substantivs posisjon eller retning i forhold til et annet substantiv.

På kinesisk omtales preposisjoner ofte som coverbs siden de faktisk er avledet fra verb.

Ta en titt på 在, et verb som oversettes som «å være på/ved» som også kan fungere som preposisjonen «på/ved».

Jeg har brukt 在 som både verb og preposisjon i eksemplene mine gjennom veiledningen, men jeg gir deg et par til slik at du enkelt kan sammenligne dem.

在 som verb:

妈妈 在 家吗？ (mā mā zài jiā ma?) bokstavelig: Mamma er hjemme? Er mamma hjemme?

在 som preposisjon:

你不能坐 在 这里。 (nǐ bù néng zuò zài zhè lǐ.) bokstavelig: Du kan ikke sitte på her. Du kan ikke sitte her.

Som du kan se, oversettes ikke den kinesiske ideen om «på/ved» alltid til engelsk. Legg også merke til at den preposisjonelle 在 alltid følges av et steds-substantiv.

在 + Steds-substantiv

Andre kinesiske preposisjoner er også spesifikke for visse substantiver eller verb. Du kan finne preposisjoner før eller etter verb, mellom substantiver, osv. På grunn av dette må du bare lære de passende setningsmønstrene etter hvert som du kommer over nye preposisjoner.

11. Konjunksjoner

Konjunksjoner er en annen kategori av funksjonsord.

Kinesiske konjunksjoner er små ord som brukes til å koble ideer i en setning. Det finnes de som beskriver koordinerende «og»-forhold , alternative «eller»-forhold, adversative «men»-forhold, betingede «hvis»-forhold, blant annet.

Noen kinesiske konjunksjoner brukes spesifikt til å koble ord eller fraser, som 和 (hé) som betyr «og».

这些 和 那些 (zhè xiē hé nà xiē) — disse og de

Andre kinesiske konjunksjoner brukes til å koble leddsetninger eller setninger.

我想去海滩， 但 下雨了。 (wǒ xiǎng qù hǎi tān, dàn xià yǔ le.) Jeg vil gå til stranden, men det regner.

I noen tilfeller kan to konjunksjoner brukes i en setning, som 因为 (yīn wéi) og 所以 (suǒ yǐ) som betyr «fordi» og «derfor» når de brukes hver for seg.

因为今天我生病了，所以我没有去上班。 (yīn wéi jīn tiān wǒ shēng bìng le, suǒ yǐ wǒ méi yǒu qù shàng bān.) Fordi jeg er syk i dag, gikk jeg ikke på jobb.

12. Partikler

Partikler er funksjonsord som uttales med den nøytrale femte tonen. De har heller ingen betydning alene. Imidlertid gir de mening når de inkluderes i setninger.

Partikler brukes for å definere stemningen, tiden eller forholdet mellom setningselementer.

Det finnes tre kategorier av partikler. Noen partikler har flere funksjoner og faller inn under mer enn én kategori.

Modale partikler

Bokstavelig oversatt som «toneord», bestemmer modale partikler stemningen eller holdningen i en uttalelse.

En vanlig modal partikkel ville være 啊 (a) , som brukes for å forsterke følelsen i en uttalelse. 啊 legger til spenning eller en følelse av hastverk.

快点 啊 ！ (kuài diǎn a!) bokstavelig: Raskt litt a! Skynd deg!

吗 (ma) , 吧 (ba) og 呢 (ne) er ytterligere eksempler på modale partikler som du kan lære mer om under «Spørsmål»-avsnittet.

https://www.Lingflix.com/blog/chinese/chinese-particles/

Aspektpartikler

Siden kinesisk ikke opererer med tider, er det avhengig av noe som kalles aspektpartikler.

Aspektpartikler indikerer hvordan et verb fungerer i en gitt tidsramme. De kan vise om en handling er fullført, pågår, pågikk over en periode, osv.

了 (le) er en aspektpartikkel som indikerer en fullført handling. Det er som den enkle fortiden på engelsk.

他们提前离开 了 派对。 (tā men tí qián lí kāi le pài duì.) bokstavelig: De tidlig forlot fest. De forlot festen tidlig.

了 kan også fungere som en modal partikkel for å vise en plutselig endring i omstendigheter eller tilstand.

Strukturelle partikler

Til slutt er strukturelle partikler der for å beskrive forholdet mellom innholdsord. Du kan tenke på dem som limet som forbinder innholdsord.

Vi har faktisk allerede kommet over en strukturell partikkel. Husk 的?

For å gjenta, 的 brukes for å skape tilsvaret av engelske eiepronomen og viser generelt at ett substantiv tilhører et annet.

Substantiv + 的 + Substantiv

Her er et eksempel:

我们 的 假期 (wǒ men de jià qī) — Vår ferie

Vi har også allerede lært at det brukes til å knytte et adjektiv til et substantiv.

Et annet eksempel på en strukturell partikkel er 得 (de) , som brukes til å modifisere verb.

Verb + 得 + Komplement

Komplementet er en frase som beskriver graden til handlingen er utført. I frasen «synge veldig bra», ville «veldig bra» være komplementet.

Slik ville det se ut på kinesisk:

唱 得 很好 (chàng de hěn hǎo) — Synge veldig bra

13. Setningsstruktur

La oss snakke om de grunnleggende setningsstrukturene på kinesisk som begynner med subjektet.

Etter hvert som du skrider frem, vil du lære noen andre konstruksjoner, men det er best å starte med S-V-O setninger før du blir mer kreativ med setningene dine.

Grunnleggende setningsformler

Subjekt + Verb + (Objekt)

Her er en du bør være veldig kjent med. Som på engelsk er den mest grunnleggende setningsstrukturen på kinesisk S-V-O.

他吃牛排。 ( tā chī niú pái.) Han spiser biff.

Du kan også ha setninger uten objekt.

妈妈工作。 (mā mā gōng zuò.) Mamma jobber.

Subjekt + Tidsangivelse + Verb + (Objekt)

Hvis du vil angi en nøyaktig tid for en handling, vil du bruke denne formelen.

La oss bygge videre på den S-V setningen:

妈妈 周末 工作。 (mā mā zhōu mò gōng zuò.) bokstavelig: Mamma helg jobber. Mamma jobber i helgene.

Subjekt + Tidsangivelse + Sted + Verb + (Objekt)

For å legge til et sted i den setningen, vil du legge til preposisjonen 在 + sted mellom tidsangivelsen og verbet.

妈妈周末 在图书馆 工作。 (mā mā zhōu mò zài tú shū guǎn gōng zuò.) bokstavelig: Mamma helg på biblioteket jobber. Mamma jobber på biblioteket i helgene.

Subjekt + Tidsangivelse + Verb + Sted

Hvis det ikke er noe objekt i setningen, er en annen måte å inkorporere sted på å plassere det på slutten av utsagnet ditt.

妈妈周末工作 在图书馆 。 (mā mā zhōu mò gōng zuò zài tú shū guǎn.) bokstavelig: Mamma helg jobber på biblioteket. Mamma jobber på biblioteket i helgene.

Subjekt + Tidsangivelse + Sted + Verb + (Objekt) + Varighet

Trenger du å legge til flere detaljer? Hvis du vil legge til en tidsramme innenfor tidsangivelsen handlingen utføres, plasserer du den varigheten på slutten av utsagnet.

妈妈周末在图书馆工作 十个小时 。 (mā mā zhōu mò zài tú shū guǎn gōng zuò shí gè xiǎo shí.) Mamma helg på biblioteket jobber ti timer . Mamma jobber på biblioteket i ti timer i helgene.

Setninger som bruker 把 (bǎ)

把-setningskonstruksjonen kan være litt utfordrende, og den følger ikke de grunnleggende setningskonstruksjonene nevnt ovenfor.

For å si det enkelt, brukes 把-setninger for å understreke hva som skjedde med eller må gjøres med et objekt . Dette er forskjellig fra de grunnleggende setningsmønstrene siden fokuset er på subjektet som utfører handlingen.

Det er nesten som forskjellen mellom «Hun tar ut lommeboken sin» og «Hun tar lommeboken sin ut av lomma».

I den første setningen er søkelyset på handlingen til kvinnen, mens den andre setningen trekker mer oppmerksomhet til hva som spesifikt er blitt gjort med objektet.

Det finnes visse betingelser der en 把-setning ville bli brukt:

1. Objektet i setningen må ha vært diskutert tidligere.
2. Verbet har spesifikke detaljer knyttet til seg.

Den mest grunnleggende 把-konstruksjonen ser slik ut:

Subjekt + 把 + Objekt + Verbal frase

Tilbake til eksemplet fra tidligere, slik ville det se ut på kinesisk:

她 把 钱包从口袋里拿了出来。 (tā bǎ qián bāo cóng kǒu dài lǐ ná le chū lái.) bokstavelig: Hun putt lommebok fra lomme inni ta ut. Hun tar lommeboken sin ut av lommen.

Selv om 把 alene betyr «putte» på engelsk, blir det ikke oversatt i en 把-setning.

Spørsmål kan også dannes ved bruk av 把-konstruksjonen, som du kan lese mer om i neste avsnitt eller i innlegget nedenfor.

14. Spørsmål

Kinesisk: 问题 (wèn tí)

Det finnes mange forskjellige måter å stille spørsmål på kinesisk. Selv om noen spørsmålsformler kan være litt ukjente for deg, er de ganske greie.

Det finnes noen få måter å danne spørsmål på, som å bruke spørreord/spørrepronomen eller å legge til modale partikler.

Spørsmål som bruker spørrepronomen

Det finnes fire grunnleggende formler for å danne spørsmål som inneholder spørrepronomen og andre spørreord:

Spørreord + Verb + (Objekt)

Denne ligner på WH-spørsmål på engelsk og er for det meste for spørreordet 谁, som vist nedenfor:

谁 要薯条？ (shuí yào shǔ tiáo?) Hvem vil ha pommes frites?

Spørreord + Subjekt + Verb + (Objekt)

Dette er også et kjent format for engelsktalende som brukes for spørreordet 哪个:

哪个 有花生？ (nǎ gè yǒu huā shēng?) Hvilken (en) har peanøtter?

Subjekt + Verb + Spørreord + (Objekt)

Her avviker spørsmålsformlene fra engelsk. Dette er det vanligste formatet, normalt brukt for spørreord som 哪里, 哪个, 什么, 什么时候 og 几个.

Subjekt + 是 +谁?

Her er et eksempel:

你要 几个 ？ (nǐ yào jǐ gè?) bokstavelig: Du vil ha hvor mange? Hvor mange vil du ha?

Det brukes også for spørsmål som spør «Hvem er han/hun?»

他们是谁？ (tā men shì shuí?) bokstavelig: De er hvem? Hvem er de?

Subjekt + Spørreord + Verb + (Objekt)

Dette er formatet for 什么, 什么时候 og 怎么.

你 什么时候 离开？ (nǐ shén me shí hòu lí kāi?) bokstavelig: Du når forlate? Når drar du?

Spørsmål som bruker 吗 (ma)

Hvis du vil stille enkle ja/nei-spørsmål på kinesisk , må du bruke den modale partikkelen 吗.

Disse er superenkle å formulere siden du bare henger på 吗 på slutten av en setning. Dette fungerer med S-V-O setninger og andre grunnleggende setningsstrukturer.

For å vise deg hvor enkelt det er, se på utsagnet nedenfor:

她付账单。 (tā fù zhàng dān.) Hun betaler regningene.

Legg til 吗 og du får:

她付账单 吗？ (tā fù zhàng dān ma?) Betaler hun regningene?

Selv om det ikke er noen direkte oversettelse for 吗, forstås det ofte som hjelpeverbet i engelske ja/nei-spørsmål.

Spørsmål som bruker 吧 (ba)

吧 er forbeholdt spørsmål der du søker bekreftelse eller ønsker at personen skal være enig med deg. Dette er fortsatt på en måte et ja/nei-spørsmål der du forventer at svaret blir «ja».

Mange elever har en tendens til å blande 吧 og 吗 siden de begge brukes i ja/nei-spørsmål. Men hvis du tar deg litt tid til å forstå deres nyanserte grammatiske bruksområder, er det faktisk ikke så vanskelig.

På engelsk er det tilsvaret av å legge til «er/er ikke det?» eller «ikke sant?» på slutten av en uttalelse.

La oss bruke setningen nedenfor som et eksempel:

今天是最后期限。 (jīn tiān shì zuì hòu qī xiàn.) I dag er fristen.

Legg til 吧 på slutten og utsagnet ditt blir til et spørsmål som søker bekreftelse:

今天是最后期限 吧？ (jīn tiān shì zuì hòu qī xiàn ba?) I dag er fristen, er det ikke?

Hvis du vil at personen skal være enig med deg i stedet for å be om bekreftelse, vil du bruke 对吧 (duì ba) i stedet. Dette er litt mer nyansert, men det er viktig å forstå forskjellene her:

今天是最后期限， 对吧？ (jīn tiān shì zuì hòu qī xiàn, duì ba?) I dag er fristen, ikke sant?

Spørsmål som bruker 呢 (ne)

Den modale partikkelen 呢 brukes til å danne «hvordan med/hva med» og «og du?»-spørsmål . Det dukker opp i samtale som et oppfølgingsspørsmål etter at et utsagn er gitt.

Utsagn. Subjekt + 呢？

Her er et eksempel:

我不吃肉。 你呢？ (wǒ bù chī ròu. nǐ ne?) Jeg spiser ikke kjøtt. Hva med deg? / Hvordan med deg? / Og du?

Du kan også bruke 呢 når du vil spørre hvor noen eller noe er. Det er også et alternativ til et 哪里-spørsmål, og fungerer normalt som en oppfølging i stedet for et frittstående spørsmål.

Manglende objekt + 呢？

Slik vil det se ut i en dialog:

A: 厨房在哪里？ (chú fáng zài nǎ li?) Hvor er kjøkkenet?

B: 在走廊尽头。 (zài zǒu láng jìn tóu.) På enden av gangen.

A: 厕所 呢？ (cè suǒ ne?) Hvor er toalettet? / Hva med toalettet?

15. Skilletegn

Sist, men ikke minst, har vi kinesiske skilletegn!

Å kjenne til disse små tegnene har en enorm innvirkning når det gjelder å lære kinesisk grammatikk, og hjelper deg med å skille ideer riktig når du skriver på kinesisk.

Kinesiske skilletegn er ganske enkle, med mange av dem som ser ut og fungerer likt som de på engelsk.

？ 问号 (wèn hào) — Spørsmålstegn

！ 叹号 (tàn hào) — Utropstegn

： 冒号 (mào hào) — Kolon

； 分号 (fēn hào) — Semikolon

（） 括号 (kuò hào) — Parenteser

Forskjellen mellom disse kinesiske og engelske skilletegnene er bare synlig når du skriver. Skrevne kinesiske skilletegn inkluderer normalt et mellomrom etter tegnet – med mindre det er en åpen parentes eller anførselstegn der mellomrommet kommer før tegnet.

Her er et par andre kjente skilletegn med små stilistiske variasjoner.

， 逗号 (dòuhào) — komma

。 句号 (jùhào) — punktum

Selvfølgelig finnes det flere variasjoner av skilletegn, i tillegg til de som bare finnes på kinesisk.

Et unikt kinesisk skilletegn er opplistingskommaet, som brukes i stedet for det vanlige kommaet når man lister opp flere objekter i en setning.

、 顿号 (dùnhào) — opplistingskomma

Slik ser det ut i en setning:

我需要买鸡蛋 、 面包 、 牛奶和橙汁。 (wǒ xū yào mǎi jī dàn, miàn bāo, niú nǎi hé chéng zhī.) Jeg må kjøpe egg, brød, melk og appelsinjuice.

Merk: Kinesiske skilletegn er forbeholdt kinesiske tegn kun. Bruk engelske skilletegn for pinyin.

Du klarte det!

Jeg vet at det var mye, men ikke bekymre deg hvis du ikke mestrer alle disse konseptene med en gang. Tross alt er det å forstå logikken bak reglene allerede mer enn halve slaget. Bare hold ut, eller 加油 (jiā yóu)!

Og en ting til... Hvis du vil fortsette å lære kinesisk med interaktivt og autentisk kinesisk innhold, kommer du til å elske Lingflix. Lingflix lar deg naturlig komme inn i kinesisklæring. Autentisk kinesisk innhold kommer innen rekkevidde, og du lærer kinesisk slik det snakkes i virkeligheten. Lingflix har et bredt spekter av moderne videoer – som dramaserier, TV-programmer, reklamefilmer og musikkvideoer.Lingflix App Gjennomgangsskjerm Lingflix bringer disse morsmålskinesiske videoene innen rekkevidde via interaktive bildetekster. Du kan trykke på et hvilket som helst ord for å slå det opp umiddelbart. Alle ord har nøye skrevne definisjoner og eksempler som vil hjelpe deg å forstå hvordan et ord brukes. Trykk for å legge til ord du vil gjennomgå på en ordliste.Interaktive transkripsjoner på Lingflix Lingflix' læringsmodus gjør hver video om til en språklæringstime. Du kan alltid sveipe til venstre eller høyre for å se flere eksempler for ordet du lærer.Lingflix Har Quizzer for Hver Video Det beste er at Lingflix alltid holder styr på ordforrådet ditt. Det tilpasser quizzene for å fokusere på områder som trenger oppmerksomhet og minner deg på når det er på tide å gjennomgå det du har lært. Du har en 100% personlig opplevelse. Begynn å bruke Lingflix-nettstedet på datamaskinen eller nettbrettet ditt, eller last ned Lingflix-appen fra iTunes eller Google Play butikk. Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper slutten av denne måneden.)