Den fullstendige veiledningen til tyske separable verb

Det finnes mange fantastiske og komplekse ting med det tyske språket, men separable verb forårsaker ofte store problemer for de som lærer tysk.

I dag skal vi lære alt om separable verb, inkludert hvordan du bruker dem, når du skal separere dem og når du ikke skal. Jeg har brutt ned detaljene i enkle steg og minimert informasjonen du trenger å pugge.

Hva er tyske separable verb?

På tysk kan noen verb dele seg i to deler når de brukes i presens. Selv om det kan høres rart ut – å ta et ord og bryte det fra hverandre i vanlig bruk – gjør vi det samme på norsk. På norsk kalles de «partikkelverb» eller «frasale verb».

Tenk for eksempel på hva du gjør med et bibliotekbok: Sjekker du den? Nei. Du sjekker den ut. Du kan også sjekke etter bibliotekboken mens du blar gjennom hyllene (du vet, for å forsikre deg om at den er der). Og når du leverer den tilbake, sørger du for at den blir sjekket inn igjen – etter at bibliotekaren har sjekket den for å forsikre seg om at du ikke har skriblet over den med tusj eller sølt øl på omslaget.

Bare ved å legge til en preposisjon (et ord som viser forholdet mellom to ting, som i, på, ved, over, under, osv.), kan vi endre betydningen av verbet.

På tysk består mange verb av et prefiks (ofte en preposisjon) og et kjerneverb. Når et prefiks legges til et kjerneverb, endres betydningen.

Det samme gjelder på norsk – vi kan endre betydningen til noen verb på norsk ved å legge til en preposisjon, men på norsk legger vi den til etter verbet, og det er et eget ord. Tenk på de frasale verbene komme overens, komme seg over og slappe av. Alle tre inneholder ordet «komme», men når du endrer preposisjonen som følger, går du fra å ha et godt forhold til å komme deg over noe til å slappe av på dansegulvet. Preposisjonene (eller på tysk, prefiksene) gjør en enorm forskjell!

Når du starter med et tysk separerbart verb, på tysk kalt et trennbares Verb (separerbart verb), kan du begynne å jobbe med det i infinitivsformen. I det minste bør du det hvis du foretrekker å holde livet enkelt.

For eksempel, aufstehen («reise seg» eller «stå opp») er bokstavelig talt «oppstå» siden preposisjonen er festet foran. Hvis du vil snakke om når du står opp om morgenen, må du splitte av auf- fra fronten av det separable verbet (aufstehen), sette det på slutten av setningen og bøye stehen som du normalt ville gjort:

Ich stehe um sieben Uhr auf. (Jeg står opp klokken sju.)

La oss ta et til med verbet zuhören (å lytte til).

Hvis du vil si «Jeg lytter til deg», separer zu- fra fronten og sett den på slutten, igjen bøyes kjerneverbet, hören, i henhold til subjektet:

Ich höre dir zu. (Jeg lytter til deg.)

Husk også at i dette tilfellet sier vi dir og ikke dich eller du fordi vi bruker dativ. For et deilig, enkelt språk!

Som et siste, vanlig eksempel: Hvis du ringer en venn, bruker du verbet anrufen (å ringe), som blir:

Ich rufe meine Freundin an. (Jeg ringer venninnen min.)

Som tilfellet er på norsk med frasale verb, kan disse separable verbene være vanskelige for de som lærer, men de brukes i alle slags vanlige uttrykk. Så det betyr at du virkelig må lære dem hvis du vil bli helt kompetent i språket.

Vær forsiktig med prefikser – ikke alle er separable!

Det finnes mange eksempler på prefikser som endrer ords betydning. Mange av disse er preposisjoner, men akkurat som på norsk er noen av dem ikke frittstående ord, men ganske enkelt prefikser.

La oss se på verbet laufen (å gå). Vel, sich verlaufen betyr å gå seg bort. Så du tenker kanskje: «Aha! Her har vi et prefiks, ver-, som er festet foran verbet. Jeg vet hva jeg skal gjøre hvis jeg vil bøye det. Jeg setter prefikset på slutten av setningen og bøyer kjerneverbet som normalt.»

Dessverre er det ikke riktig i dette tilfellet.

Hvis du sa «Ich laufe mich ver,» ville setningen din vært feil, og du ville forvirret lytteren din. Det betyr «Jeg går meg… ver-» med prefikset ver- bare hengende i ingenmannsland, uten noen egentlig frittstående betydning.

Det er sant at ver- er et prefiks, og det er også sant at det er festet til et kjerneverb (et verb som ville vært helt fint uten det prefikset), men dette er ikke et separerbart verb. Dette er et ikke-separerbart verb. I dette tilfellet lar du prefikset være der det er og bøyer resten av ordet som normalt:

Ich verlaufe mich. (Jeg går meg bort.)

Før du begynner å bruke separable verb på tysk, bør du fortsette å lese. Ich empfehle es. (Jeg anbefaler det.) Ser du hvordan jeg snek det eksemplet inn der? Empfehlen (å anbefale) har prefikset emp-, som ikke separeres fra kjerneverbet, så vi lar det være der og jobber rundt det, og bøyer kjerneverbet som normalt.

Hvordan vet du om et prefiks eller verb er separerbart?

Heldigvis trenger du ikke å gå gjennom og pugge hvert eneste verb og om det er et separerbart verb eller ikke. Du kan bare pugge hvilke prefikser som løsner og hvilke som ikke gjør det. Og hvis du virkelig vil holde innsatsen din på et minimum, trenger du bare å huske hvilke verbprefikser som ikke separeres; den listen er kortere og lettere å huske.

Følgende er ikke-separable prefikser:

• be-
• ent-
• emp-
• er-
• ge-
• miss-
• ver-
• zer-

Det er det. Du er ferdig. Nei, virkelig, det er så enkelt. Alvorlig talt!

For eksempel:

Kaufen (å kjøpe): Ich kaufe einen Apfel. (Jeg kjøper et eple.) Ingen prefiks. Enkelt.

Einkaufen (å handle eller kjøpe): Ich kaufe einen Apfel ein. (Jeg kjøper et eple.) Legg merke til hvordan det prefikset ikke er på listen vår over ikke-separable prefikser? Da tar du av ein og setter den på slutten.

Verkaufen (å selge): Ich verkaufe einen Apfel. (Jeg selger et eple.) Her har vi prefikset ver-, som er på listen vår over ikke-separable prefikser, så vi lar det være der det er.

En sidebemerkning: Forskjellen mellom kaufen og einkaufen kan noen ganger være forvirrende, så du vil kanskje lese litt mer om det.

Og bare for moro skyld, her er et annet eksempel:

Sprechen (å snakke): Wir sprechen Deutsch. (Vi snakker tysk.) Ingen prefiks, ingen problem.

Absprechen (å bli enige om): Wir sprechen den Preis ab. (Vi blir enige om prisen.) Her har vi et prefiks som ikke er på listen vår over ikke-separable prefikser, ab, så vi tar det av verbet og setter det på slutten.

Versprechen (å love): Wir versprechen, nur Deutsch zu sprechen. (Vi lover å bare snakke tysk.) Det ver- er et ikke-separerbart prefiks, så vi lar det være i fred.

Alle de andre prefiksene, som du kan lese om med deres tilhørende definisjoner, er separable prefikser.

Så med mindre det er et av de få, ikke-separable prefiksene som er listet opp ovenfor, kan du være trygg på at det separeres og at du trygt kan bøye kjerneverbet og sette prefikset på slutten. Her er en oppgave hvor du kan teste deg selv på separable og ikke-separable verb.

Det finnes selvfølgelig unntak til alle regler, og i dette tilfellet er det tre prefikser som noen ganger separeres og noen ganger ikke. For mer informasjon om det, sjekk ut dette innlegget om separable verb på nettsiden til Deutsched.

Nå som du vet hvordan du gjenkjenner verb med prefikser som separeres og verb med prefikser som ikke separeres – og hvordan du kan øve på dem i kontekst – la oss se når du faktisk trenger å bruke denne informasjonen.

Når skal du separere separable verb?

Her er tre tips som vil guide deg gjennom de fleste tilfeller. Vi starter med en situasjon der du ikke bør separere et verb.

1. Ikke separer dem når de brukes med modalverb

Hvis du bruker et separerbart verb i infinitivsformen, forblir det sammen. Det er den enkle delen. Det betyr at hvis du bruker det med et modalverb, kan du sette hele det separable verbet på slutten av setningen og ikke tenke mer på det.

For eksempel:

Ich will Geld ausgeben. (Jeg vil bruke penger.)

Ja, aus- er et separerbart prefiks. Ser du at det ikke er på vår korte liste over ikke-separable prefikser der oppe? Men i dette tilfellet bruker vi det i infinitivsformen fordi det følger modalverbet wollen (å ville), bøyd i første person entall presens: will (vil). Så vi separerer det likevel ikke.

Bonuseksempel:

Ich werde es abgeben. (Jeg vil gi det opp.)

Ab- er også et separerbart prefiks, men det spiller ingen rolle i dette tilfellet fordi det brukes med et modalverb, så vi lar det være i sin infinitivsform. Når et separerbart verb følger et modalverb, lar vi det være i fred. Behandle det bare som du ville behandlet et hvilket som helst verb i infinitiv. Ingenting å se her. Gå videre.

2. Separer dem når de brukes i imperativ

Hvis du vil gi instrukser eller kommandoer, bør du bli kjent med imperativformen. Hvis du vil be noen vaske hendene sine, er wasche deine Hände ab en veldig nyttig frase. Legg merke til hvordan abwaschen (vaske av) har et separerbart prefiks, og når det brukes i imperativformen, dukker det prefikset rett av og havner på slutten.

3. Separer dem når de brukes som partisipper

Å, partisipper, hvor vi elsker deg. La oss telle måtene. OK, vel akkurat nå har vi bare tre måter vi elsker deg: perfektum, pluskvamperfektum og når de brukes som adjektiviske partisipper.

Hvis øynene dine nettopp ble glasaktige, kom tilbake! Og ikke bekymre deg, vi er fortsatt på temaet separable verb. Når et separerbart verb brukes som et perfektum eller presens perfektum partisipp, settes ge- du normalt legger foran et ord, inn mellom det separable prefikset og kjerneverbet til et separerbart verb.

Dette krever definitivt et eksempel eller to:

Das Wasser ist gelaufen. (Vannet har rent.)

Das Wasser ist ausgelaufen. (Vannet har rent ut.)

En grammatisk sidebemerkning til: Du husker kanskje også at i dette eksemplet bruker vi ist istedenfor hat som hjelpeverb fordi dette er et intransitivt verb som indikerer en ny tilstand. For mer om det, sjekk ut transitive verb.

Her er et annet eksempel:

Ich bin gegangen. (Jeg gikk.)

Ich bin eingegangen. (Jeg gikk inn.)

Og hvis du vil bruke partisippet som et adjektiv, for eksempel for å beskrive dine nylig vaskede hender, kan du referere til dine abgewaschenen Hände (avvaskede hender). Legg merke til hvordan igjen, ge- som normalt går foran verbet i dette tilfellet går mellom ab- og waschenen fordi abwaschen er et separerbart verb. Ser du det prefikset?

Nok om partisipper.

Hvor skal du separere og plassere separable verb?

På dette tidspunktet har du sannsynligvis en ganske god forståelse av hvor separeringen går når du deler opp separable verb, men i tilfelle du vil sjekke ut en detaljert liste over prefikser og deres tilhørende betydninger, vil du vite nøyaktig hvor du skal kutte verbet eller hvor du skal sette inn ge-.

Regelen er alltid å separere mellom prefikset og kjerneverbet.

Her er et grunnleggende eksempel:

Ich habe es abgesprochen. (Jeg ble enige om det.)

Ser du hvordan ge- går mellom ab- og gesprochen? Men nå vet du det allerede, ikke sant?

Bare i tilfelle du vil være dobbelt sikker, prøv denne:

Die Milch ist abgelaufen. (Melken er utløpt.)

Et ord om negasjon: Hvis du vil negere separable verb, sett ikke rett før prefikset.

Zum Beispiel (for eksempel), vil vi si «han vasket hendene sine» som:

Er wäscht sich seine Hände ab.

Hvis Herr Muster (Hr. Prøve) er litt sjusket, kan vi si:

Er wäscht sich seine Hände nicht ab. (Han vasker ikke hendene sine.) Æsj!

Tips for å lære og bruke separable verb

Det er utrolig hvor mye datakraft mange av oss bærer rundt i lommene, vesker eller ryggsekker nå om dagen. Når du vil lære noe, er smarttelefonen din et flott første skritt, og det gjelder enten du vil slå opp oversettelser på nettet eller om du vil dra nytte av de mange appene som er tilgjengelige for å hjelpe med å pugge ordlister eller forstå språkregler.

Hvis du vil mestre tyske separable verb, prøv en app som Quizlet og søk etter et sett med flashkort om tyske separable prefikser. Det er mange å velge mellom, og hvis du ikke finner noen som passer dine eksakte smaker, kan du alltid laste opp dine egne.

Fordi separable verb ofte har vanlige kjerneverb, er det også viktig å lære disse kjerneverbene og deres tilhørende betydninger. Det er noe du vil gjøre uansett når du lærer et nytt språk: lære verbene.

Du kan bruke språklæringsprogrammer som Lingflix for å finne flere eksempler på hvordan disse ordene brukes på en naturlig måte med autentiske tyske videoer. Lingflix tar autentiske videoer – som musikkvideoer, filmtrailere, nyheter og inspirerende foredrag – og gjør dem om til personlige språklæringstimer. Du kan prøve Lingflix gratis i 2 uker. Sjekk ut nettsiden eller last ned iOS-appen eller Android-appen. P.S. Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper ved slutten av denne måneden.)

Lingflix lar deg også opprette multimedie-flashkortstokker for å studere disse verbene og ytterligere repetere dem gjennom personlige quizer. Hvis du ikke er sikker på når du skal bruke et verb, kan du søke etter det for å se nøyaktig hvordan innfødte bruker det i ulike situasjoner.

Men hvis du vil fokusere mer spesifikt på de separable verbene, studer betydningene til prefiksene og preposisjonene som brukes i separable verb. For en liste, sjekk ut dette flotte innlegget om betydningene til tyske prefikser.

Å lære tysk trenger ikke å være vanskelig. Faktisk, hvis du tar det ett steg av gangen, blir det nesten problemfritt.

Tyske separable verb kommer lett etter at du har god kontroll på noen få kjerneverb og du vet hvilke prefikser som separeres. Med den kunnskapen i bakhånden, bør du være i stand til å bruke separable verb med selvtillit. Og før du vet ordet av det, vil din verbskilleangst være en ting fra fortiden.