Hvordan jeg lærte fransk: Min 8-trinns reise

Ville du trodd meg hvis jeg fortalte at det å lære fransk skaffet meg en jobb på Parises motemuseum?

Og at det førte til at jeg møtte mannen min? Og at det lot meg bo i en leilighet med utsikt over Seinen og den berømte Notre-Dame-katedralen!

Jeg har fransk å takke for mange flotte opplevelser i livet mitt.

Å lære fransk kan åpne så mange muligheter for deg. Her vil jeg dele historien om hvordan jeg lærte fransk og den uventede reisen det tok meg på. Jeg vil også gi deg tipsene og ideene jeg samlet på underveis, ikke bare for fransklæring, men også for å finne arbeidsmuligheter i Frankrike.

Selv om din fransklæringsreise ikke følger nøyaktig samme rute, kan du etterligne mine suksesser for å lære fransk strategisk og raskt fra hvor som helst.

1. Jeg begynte å lære fransk (eller det trodde jeg i hvert fall)

Jeg hadde alltid drømt om å dra til Paris en dag, og det var denne forelskelsen som fikk meg til å ville studere fransk i utgangspunktet.

Å ha muligheten – eller noen ganger kravet – til å studere et annet språk mens man fortsatt går på skolen, er en fordel man ikke skal overse, og jeg benyttet meg definitivt av den.

Dessverre, til tross for at jeg fikk toppkarakterer, var medlem av French Honor Society og deltok på videregåendeskolens franskklubb, fullførte jeg videregående med nesten ingen franskkunnskaper i det hele tatt. Pluss at aksenten min var helt forferdelig!

Hvordan var dette mulig etter fire år med franskstudier? Og hva kan det fortelle oss om fransklæringsprosessen?

For det første tror jeg videregåendeelever kan bli distrahert av de mange følelsene i puberteten, av sosiale press på skolen og kanskje til og med av mangel på motivasjon. Det er vanskelig å ikke være selvbevisst i tenårene, og å lære et språk krever frihet og selvtillit til å gjøre feil.

Så selv om du for lengst er ferdig på videregående, må du ikke føle at du nødvendigvis er dårligere stilt. Du har sikkert hørt at jo tidligere du begynner å lære et annet språk, jo lettere er det – og det er sant til en viss grad.

Men som voksenlærer er du sannsynligvis mer selvsikker og klar over dine egne læringsbehov og mål. Pluss at du har en indre motivasjon for å lære fransk, ikke en karakter som truer over hodet på deg.

En annen ting som gjør fransklæring på videregående vanskelig, er at det er lett å få gode karakterer med litt innsats og memorering, men mye vanskeligere å anvende det du har lært utenfor klasserommet.

Tross alt er det ultimate målet å bruke fransk, ikke bare å bestå noen skoletester.

Når jeg ser tilbake på det nå, er det viktigste rådet jeg kan gi deg å gjøre fransk til en del av hverdagen din fra aller første stund. Å stole på timer og øvelser alene holder ikke. Å fordype deg i fransk er den eneste måten du noen gang vil oppnå flytende beherskelse og høste fruktene av hardt arbeid.

Du kan faktisk starte denne prosessen hvor som helst. Alt som trengs er å omgi deg selv med ekte fransk media, som TV, radio og filmer.

2. Jeg startet på nytt på universitetet

Etter videregående gikk jeg rett på universitet for å ta en grad i engelsk litteratur.

Jeg visste at jeg måtte oppfylle allmenndannekravet om minst mellomnivå i et andrespråk. Jeg tok meg tid til å vurdere om jeg skulle prøve å teste meg ut av begynnerfransk og bare ta mellomnivåkursene for å oppfylle kravet tidlig.

Selv om jeg hadde hatt fransk på videregående, bestemte jeg meg for å starte helt på nytt med det mest grunnleggende franskurset universitetet tilbød. Dette viste seg å være en av de beste avgjørelsene jeg noen gang tok!

Alle bør huske på at det er greit om du trenger å starte på nytt.

Å starte på nytt forsterket stoffet og klargjorde begreper jeg tidligere hadde misforstått. Dessuten var jeg fast bestemt på å forbedre franskferdighetene mine denne gangen.

Da jeg hadde oppfylt språkkravet, var jeg allerede så involvert i språkavdelingen at jeg bestemte meg for å ta et bi-fag i fransk. Jeg fullførte avanserte franskklasser og begynte på veldig interessante kurs i fransk litteratur og film. Disse timene gjorde underverker for lytte- og leseferdighetene mine.

Jeg endte også opp med et selvstendig studie der jeg underviste en franskklasse i Savoie, et departement i Frankrike, under veiledning av professoren min, noe som hjalp taleferdighetene mine.

Hvis du ikke er innskrevet på universitetet for øyeblikket, husk at de fleste universiteter lar lokale beboere følge forelesninger mot et mindre beløp, så du trenger ikke være student for å delta på franskklasser ved ditt lokale universitet.

Du får ikke bare en strukturert, universitetsskikkelig franskutdanning, men du får også muligheten til å fokusere på spesifikke områder innen fransklæring som mer generelle klasser ikke dekker. Faktisk vil jeg spesielt anbefale å søke etter et fransk uttalekurs, hvis ditt lokale universitet tilbyr det.

Dette var det mest nyttige franskurset jeg noen gang tok, da jeg sliter med uttale mer enn noe annet. Det er også et av de språklige begrepene som er mye lettere å lære ansikt til ansikt med en lærer, i motsetning til på nett.

Professoren min nølte ikke med å få meg til å trekke rare fjes og lage rare lyder foran hele klassen for å lære å uttale visse ord, og etter flere uker med dette var sjenertheten min på grunn av aksenten min helt borte.

Først etter å ha fjernet all frykt for å høres dum ut, var jeg i stand til å forbedre aksenten min, og jeg forlot den klassen med større selvtillit enn noen gang.

Alt i alt var universitetets franskklassene mine vanskelige men morsomme, og professorene mine var så kunnskapsrike og flotte at jeg endte opp med å lære utrolig mye. Jeg fullførte universitetet med nyttige franskferdigheter og jeg var stolt av det, selv om jeg fortsatt ikke ville sagt jeg var flytende ennå.

3. Jeg skaffet meg fransk visum og jobb

Spol frem flere år til kort tid etter at jeg hadde fylt 24 år, og jeg tok avgjørelsen om å slutte i jobben min i USA og reise verden rundt, noe jeg alltid hadde ønsket å gjøre. Jeg startet faktisk ikke med Frankrike – jeg startet med Italia – men uunngåelig endte jeg opp der jeg alltid hadde drømt om å bo: Paris.

Jeg ankom på et au pair-visum og underviste hjemmeskolebarn. Mens situasjonen min var unik – de fleste au pairer passer bare på barn før og etter skoletid – anbefaler jeg denne veien hvis du lurer på hvordan du får et fransk visum.

Noen måneder etter ankomst til Frankrike, fikk jeg en flott jobb på Le Palais Galliera (det nasjonale motemuseet i Paris). Jeg er sikker på at jeg fikk jobben fordi jeg kunne snakke både engelsk og fransk og hadde erfaring fra museumsarbeid.

Paris Musées (Paris-museene) er en fantastisk organisasjon å jobbe for, og de ansetter mange utlendinger, så sjekk nettsiden deres hvis du er interessert.

Hvis museumarbeid ikke er noe for deg, finnes det så mange forskjellige typer muligheter for de som ser etter en jobb i Frankrike, hvis du er villig til å gjøre research. Som jeg antydet ovenfor, gi deg selv en fordel ved å gjøre det klart at du også kan engelsk.

4. Jeg fordypet meg i forskjellige typer fransk

Både au pair-jobben og museumsjobben var avgjørende for å utvide kommunikasjonsferdighetene mine. Og den gode nyheten er at du kan etterligne samme type læring selv om du ikke for tiden bor eller jobber i et fransktalende miljø.

Som au pair, selv om jeg underviste barna på engelsk, var det veldig nyttig for meg å høre på fransken deres utenfor klassetiden. Barna var selvsagt morsmålstalende, men snakket fransk på et lavere nivå på grunn av alderen.

Av denne grunn anbefaler jeg å lytte til fransk barnemusikk, se barnefilmer på fransk og lese franske barnebøker. Innspilte versjoner av barnefilmer, som «Askepott» og «Shrek», er alltid et godt sted å starte:

Kort sagt, alt media for barn er en flott måte å heve forståelsesferdighetene dine på uten å bli overveldet eller gå deg vill.

Det var på museet jeg lærte profesjonell fransk gjennom kommunikasjon med kollegene mine og publikum. I tillegg måtte jeg fylle ut franske skjemaer, lese franske skilt og bruke fransk hver gang jeg forlot huset.

Denne fordypningen var uvurderlig og jeg fikk verdifulle kulturelle erfaringer, ble eksponert for forskjellige aksenter da jeg besøkte andre deler av Frankrike og lærte slang og dagligtale.

Hvis du ikke kan fordype deg i en fransk jobb eller daglig franskliv, kan du vurdere måter å simulere den fordypningserfaringen på, selv om det bare er i en time eller to hver dag.

Prøv for eksempel å bli med i en lokal franskklubb, se franske filmer eller til og med lese en fransk roman.

Og ikke glem en av de viktigste tingene jeg oppdaget mens jeg bodde i Frankrike: for det meste var alle snille når jeg snakket fransk og gjorde feil, og kollegene mine og publikum var interessert i hvor jeg kom fra i stedet for å dømme meg for den uperfekte talen min.

Så unngå ikke virkelige samtaler med fransktalende. Se frem til dem som en mulighet til å bygge opp ferdighetene og selvtilliten din.

5. Jeg blandet inn enda et franskurs

Som en del av visumkravet måtte jeg melde meg på et franskurs mens jeg bodde i Frankrike. Jeg valgte ELFE som språkskole og anbefaler den på det varmeste for alle som er på vei til Paris. Læreplanen deres er fantastisk og læreren min var utmerket.

Å ta et kurs med andre ikke-morsmålstalende fransktalende hjalp igjen med å øve uten frykt for å gjøre feil, siden vi alle var i samme båt.

Det var også supernyttig å nok en gang ha strukturert, progressive timer og et sted å stille alle spørsmål som dukket opp fra min daglige fordypningsopplevelse.

For eksempel kunne jeg spørre læreren min om en frase jeg hørte på gaten som jeg ikke forstod, eller hvorfor folk noen ganger misforstod meg når jeg brukte et visst ord.

Rettelsene og undervisningen hans var uvurderlig for meg, og de ble enda mer nyttige siden jeg kunne bruke dem så snart jeg forlot klassen og var tilbake på gatene i Paris.

Uansett hvor du bor, er det alltid muligheter til å ta verdifulle franskklasser. I motsetning til de aller første franskklassene dine, bør du nå se etter de som hjelper deg med å bygge videre på fordypningsteknikkene du har brukt. Det er her alt begynner å falle på plass og du bør føle at du går inn i de øvre mellomnivå- til avanserte stadiene.

6. Jeg ble forelsket på fransk

Et sted underveis i min parisiske opplevelse møtte jeg min nåværende ektemann, Javier, en fransk kokk (som faktisk er colombiansk, men født i Paris – en historie for en annen gang). Vi var sammen i omtrent et år og giftet oss i kjærlighetens by, et eventyr som ble oppfylt.

Fransken min forbedret seg betraktelig etter at jeg begynte å date ham, fordi jeg endelig hadde noen nær meg som kunne rette på meg og hjelpe meg med språkferdighetene mine hver dag.

Men mannen min snakker også engelsk, så vi måtte legge inn en innsats i begynnelsen av forholdet vårt for å ofte bruke fransk slik at jeg kunne øve.

Jeg vet hvor utrolig heldig jeg var – ikke alle ender opp i en fransk romantisk historie. Men alle er i stand til å finne en morsmålstalende å øve med.

Uansett hvor du bor, finnes det mange nettbaserte chattefora, steder å finne pennevenner eller lokale Meetup-arrangementer der du kan finne en fransk kompis.

Å øve med en morsmålstalende på denne måten er avgjørende hvis du vil fange opp franskfeilene dine og utvikle en naturligspråklig tale.

7. Jeg oppnådde flyt der jeg minst ventet det

Ikke lenge etter at vi ble gift, flyttet mannen min og jeg til Colombia fordi jeg hadde problemer med å fornye det franske visumet mitt.

Du skjønner, til tross for at han er født i Frankrike, har ikke mannen min fransk statsborgerskap, noe som, som jeg sa tidligere, er en historie for en annen gang. Derfor kunne jeg ikke få et fransk ektefellevisum.

Vi tenkte at jeg kunne oppleve litt av den colombianske kulturen, bli kjent med de nye svigerforeldrene mine og lære litt spansk, så vi pakket koffertene og satte kursen for Sør-Amerika.

Mens vi lette etter den rette byen der mannen min kunne åpne restauranten sin, bodde vi hos svigerforeldrene mine i to måneder. De snakker ikke engelsk, og jeg kunne ikke noe spansk da jeg først flyttet til Colombia, men vi snakket alle sammen fransk.

Her kommer den morsomme delen: etter to måneder med samliv var fransken min bedre i Colombia enn den noen gang hadde vært i Paris! Jeg snakket det bokstavelig talt døgnet rundt i to måneder, noe som var akkurat det dyttet jeg trengte inn i flyt.

Mellom Skype-samtaler med vennene mine i Frankrike og hyppige besøk hos svigerforeldrene mine, øver jeg fortsatt ofte på fransk, og det har gjort all forskjell for å opprettholde nivået mitt.

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å finne måter å øve fransken din på slik at du ikke mister den.

Til slutt har jeg lært at uansett hvor du lærer fransk, er det alltid ting du kan forbedre, og at kontinuerlig praksis er den eneste måten å gjøre det på. Det spiller ingen rolle hvor i verden du er, jo mer du snakker fransk, jo bedre blir fransken din.

8. Jeg slutter aldri å lære (og lære om igjen) fransk

Jeg er sikker på at etter å ha lest disse sju første trinnene, ville du trodd jeg var helt flytende på fransk og at ingen noen gang ville mistenkt meg for ikke å være fransk. Og du ville tatt feil.

Det virker som om det er så mye lettere å glemme franske ord og fraser enn det er å lære dem, så jeg må fortsette å øve hele tiden.

En måte jeg elsker å gjøre det på, er å se ekte franske videoer som YouTube og filmtrailere. Jeg gjør dette personlig på Lingflix:

Det finnes ikke én eneste vei til fransk flyt. Historien om hvordan jeg lærte fransk kan se veldig annerledes ut enn din historie. Men de overordnede lærdommene bør hjelpe deg å finne veien, og reisen kan bare endre livet ditt på måter du ikke kunne forestille deg.