21 franske konsonanter og hvordan du uttaler dem

Franske konsonanter er noen ganger stille. Andre ganger sier de fra seg. I noen tilfeller uttales de "myke" og i andre tilfeller uttales de "harde."

Som du ser, finnes det noen regler som kan hjelpe deg å forstå hvordan franske konsonanter oppfører seg. La oss ta en titt.

Hvordan franske konsonanter oppfører seg i ord, fra B til Z

Prøv å resitere det franske alfabetet:

A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z

Gjør det så igjen—men denne gangen, utelat alle vokalene bortsett fra Y. Voilà! (Vær så god.) Du har nå en liste over de franske konsonantene:

B, C, D, F, G, H, J, K, L, M, N, P, Q, R, S, T, V, W, X, Y, Z

Selv om det er fristende å betrakte hver av disse konsonantene i streng alfabetisk rekkefølge, oppfører noen av seg veldig likt—de forandrer seg knapt, blir stille eller blir "slukt" av nasaliserte vokaler. Så vi skal se på noen av dem i grupper, basert på oppførselen deres. (Noen av dem vil dukke opp mer enn én gang.)

Siden flere av disse franske konsonantene kan lage mer enn én lyd, bruker vi det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) for å fastslå spesifikke lyder som gjøres i bestemte sammenhenger. Den franske IPA-en har en en-til-en korrespondanse—én lyd per bokstav.

Bare klikk på noen av de franske eksempelordene for å høre hvordan innfødte fransktalende uttaler de aktuelle konsonantene.

Ukompliserte franske konsonanter

Disse konsonantene gjør vanligvis ikke noe vanskelig—i hvert fall ikke i begynnelsen eller midten av franske ord.

B og K kan være stille på slutten av noen ord; vi skal snakke om det litt mer detaljert senere.

• B — Uttales likt som på engelsk, men med en strammere munnstilling. Den høres konsekvent ut som [b] i *belle* (skjønnhet), *bête* (beist) og hundrevis av andre ord.

• D — Denne konsonanten uttales nesten alltid [d], som i *d'accord* (okay) eller *dinde* (kalkun). En endelig D kan høres ut som en [t] når den følges av et ord som begynner med en vokallyd, som i *le grand homme* (den store mannen).

• F — Denne bokstaven høres ganske enkelt ut som [f], enten den er enkelt i ord som *frère* (bror) eller dobbelt i ord som *efficace* (effektiv).

• J — Vanligvis uttalt med en [ʒ]-lyd, som i *jupe* (skjørt); uttalt [dʒ] i noen lånord, som *job* (jobb).

• K — Brukes for lånord som *kiffer* (å like), *kimono* og *kiwi*. Den uttales [k] omtrent som på engelsk, men igjen med en strammere munn- og lepestilling.

• V — Beholder den samme enkle [v]-lyden, enten den brukes i ord som *vous* (dere/De), *victoire* (seier), *savoir* (å vite) eller *vedette* (berømthet).

Noen ganger stille endekonsonanter

Fransk er velkjent—og noen ganger fryktet—for sitt mangfold av stille endekonsonanter.

Et fenomen kjent som *liaison* (binding) avgjør ofte om en endekonsonant er stille eller uttalt høyt.

B, C, F, K er sjelden stille, mens D, M, N, P, R, S, T, X og Z ofte er det. Vi skal se nærmere på noen av disse.

Konsonantkameleoner

Disse bokstavene endrer lyden sin basert på flere ulike faktorer. I mange tilfeller avhenger hvordan disse konsonantene høres ut av bokstavene som brukes etter dem.

Franske vokaler, spesielt, har en effekt på konsonantuttale. Visse konsonanter uttales "harde" når de vises foran vokalene A, O eller U. Omvendt uttales de samme konsonantene "myke" når de brukes foran vokalene E, I eller Y.

Myk C

Når den parres med en E, I eller Y, gir den franske C-en en myk lyd [s], som i hovedsak høres ut som en S på engelsk. For eksempel, i ordet *silence* (stillhet), høres C-en ut akkurat som S-en i begynnelsen av ordet. Tenk også på ord som *cible* (mål), *cendre* (aske) og *cyberattaque* (cyberangrep).

Hard C

I ord som *sucre* (sukker), *facteur* (postbud), *cri* (rop) og *crypte* (krypt), vil du se at C fulgt direkte av en konsonant vil høres "hard" ut som en [k]—selv om den neste vokalen normalt ville gitt C-en en myk [s]-lyd.

Vokalene A, O eller U, plassert umiddelbart etter bokstaven C, vil også gi den en hard lyd. Du hører dette i ord som *café* (kaffe), *cou* (hals) og *cuvette* (vask).

Ç (C med cédille)

Den franske C-en er den eneste fulltids franske konsonanten som noen ganger har et diakritisk (aksent) tegn: *cédille*.

Mer enn en "soul patch," er den som en Van Dyke-skjegg eller et fullverdig geiteskjegg. Og den er mektig, den gjør den franske C-en mild så den høres ut som en S i ord der den ellers ville hørtes ut som en K: *ça* (det), *français* (det franske språket), *garçon* (gutt), *commençons* ([vi] begynner) og *reçu* (mottatt).

C + H

Lyden av C kan også endres når den er partner med en H. CH-kombinasjonen på fransk gir normalt en "sh" [ʃ]-lyd, som i ord som *château* (slott), *charbon* (kull), *relâché* (løs) eller *revanche* (hevngjerrighet).

Det finnes et unntak fra denne regelen, og det er veldig likt et fenomen på engelsk: I noen lånord fra gresk, vil CH—som vanligvis finnes i begynnelsen av et ord—uttales som en [k]: *chronomètre* (kronometer), *charisme* (karisma), *Christ* (Kristus) og *chlore* (klor).

Imidlertid, i andre greske lånord—som *chimie* (kjemi) og *charité* (veldedighet) og *chimérique* (fantastisk)—uttales CH-kombinasjonen som [ʃ], akkurat som i flertallet av franske CH-ord.

Hard G

En hard G-lyd [g] i franske ord som *gâteau* (kake), *gonflé* (oppblåst) eller *guerre* (krig) produseres når G umiddelbart følges av en A, O eller U.

Det er veldig likt den harde G-en i engelske ord som "golf" og "gap." Igjen, holder du munnen i en strammere stilling når du uttaler hard G på fransk.

Myk G

G fulgt av E, I eller Y vil være myk, med en [ʒ]-lyd som ligner på den franske J-en. Tenk på ord som *gentil* (snill), *ange* (engel), *angine* (halsbetennelse) og *gym* (gym).

G + N

GN-kombinasjonen på fransk finnes nesten alltid i midten av ord.

I ord som *gagnable* (vinnbar) og *ignoble* (skjendig) og, selvfølgelig, *champagne*, lager GN-parringen en [ɲ]-lyd. Den høres veldig ut som GN-kombinasjonen i ordet "lasagna," som det engelske språket absorberte fra italiensk.

Det finnes noen unntak fra denne uttaleregelen. For eksempel, i *ignition* (tenning) og *agnosticisme* (agnostisisme), uttales G og N separat, med G-en uttalt hard, som i [g].

H

Den franske H-en er en spesielt sjenert konsonant, den blir kun hørbar i CH-kombinasjonen. Betraktet som en konsonant når den er "aspirert"—selv om den fortsatt ikke faktisk uttales—behandles H som en vokal når den er "stum." H er ofte aspirert i lånord.

*Hauteur* (høyde) og *haut* (høy), for eksempel, begynner med en aspirert H. Begge disse ordene kom inn i det franske språket som lånord fra frankisk, et germansk språk. Siden H-en ble uttalt i den frankiske versjonen av disse ordene, behandles H-en i den franske versjonen—selv om den ikke er hørbar—som enhver annen konsonant.

Som et resultat er *hauteur* med sin bestemte artikkel *la hauteur* (og ikke "l'hauteur"). Kontrast dette med *l'homme* (mannen) eller *l'hôtel* (hotellet), substantiver som begynner med *H muet* (stum H).

Andre eksempler på H som konsonant er *la haine* (hatet) og *la hâte* (hasten).

L

L uttales normalt [l] når den er enkel, som i ordet *liste* (liste) eller *laine* (ull).

Dobbel L

Når den er dobbelt og klemt inn mellom en I og en E, som i ord som *billet* (billett) eller *fille* (jente), høres LL ut som [j].

Imidlertid, når LL er omgitt på begge sider av en E, som i *elle* (hun)—eller på minst én side av en A eller O, som i *ballet* (ballett) og *collaborateur* (samarbeidspartner)—uttales LL som [l].

Endelig L

På slutten av ord som *bal* (ball [dans]) og *fil* (tråd), uttales L generelt som [l]. Likevel, i ord med semi-vokaler, som *ail* (hvitløk) og *œil* (øye), uttales L som [j]—som kan bli feiltolket som stille, hvis sagt raskt.

M og N

Konsonantene M og N oppfører seg likt på fransk.

Initial M og N

I begynnelsen av ord uttales M som [m] og N uttales som [n]—uavhengig av vokalene som følger dem. Noen eksempler inkluderer *ma* (min [femininum]), *mec* (fyr), *nature* (natur) og *nuage* (sky).

Enkel eller dobbel M eller N

Når de er doble i midten av et ord, forårsaker ikke M og N at de foregående vokalene nasaliseres. I stedet uttales de likt som på engelsk, som i *comme* (som) eller *cannelle* (kanel).

Det finnes også noen ord med en enkelt M eller N i midten, som *camion* (lastebil) og *canard* (and), der en nasaliseret vokal ikke forekommer og disse konsonantene uttales fullt ut. Dette er fordi de er i separate stavelser fra de foregående vokalene.

Konsonanter og nasaliserte vokaler

En M eller N på fransk—eller til og med en MP, NG eller NT—kan noen ganger forårsake en nasaliseret (eller nasal) vokal. Dette betyr at endekonsonanten uttales som en vibrasjon i nesen din, i stedet for med tungen, tennene eller ganen. Dette skjer ofte på slutten av et ord eller en stavelse.

Ord for M eller MP* etter en vokal inkluderer *parfum* (parfyme), *prénom* (fornavn), *champ* (felt) og *camp* (leir).

* Et ord som *compliqué* (komplisert) er et unntak, da M-en er en del av den nasaliserte vokalen, men P-en uttales som [p]. I dette tilfellet er det fordi M og P er i to separate stavelser, selv om P følger direkte etter M i ordet.

Ord for N eller NG* eller NT* etter en vokal inkluderer *bon* (god), *bien* (bra), *concentration* (konsentrasjon), *long* (lang), *sang* (blod), *shampooing* (shampoo), *tant* (så mye) og *comment* (hvordan).

*Et hyppig unntak fra nasaliseringsregelen for en endelig NG sees ofte i lånord som *camping* (camping), *shopping* (shopping) og *parking* (parkeringsplass). I disse ordene uttales den endelige NG-en som [ŋ], akkurat som den ville vært i de originale engelske ordene.

Også, hvis en NG eller NT forekommer sammen i midten av et ord, men i separate stavelser, vil G eller T uttales separat. Ordet *congrégation* (menighet) er et godt eksempel på denne oppførselen, som også *cantique* (salme).

P

Den franske P-en uttales vanligvis [p] som på engelsk, som i ordene *patron* (sjef), *peser* (å veie) og *pique-nique* (picnic).

Som på engelsk, høres PH på fransk ut som [f], som i ord som *phrase* (setning, frase).

I visse ord av gresk opprinnelse, uttales P-en foran S svakt. Du hører en svak initial [p]-lyd i begynnelsen av ord som *psychologue* (psykolog), *pseudonyme* (pseudonym) og *psaume* (salme). (I de tilsvarende engelske ordene er P-en foran disse greske lånordene stille.)

Den franske P-en er noen ganger stille som en endekonsonant, spesielt når den brukes etter M. Det finnes noen unntak fra dette, som *cap* (kapp [geografisk]).

Q

Den franske Q-en er nesten alltid parret med U og uttalt som [k], som i ord som *qualité* (kvalitet), *que* (at), *qui* (hvem) og *quotidien* (daglig).

Noen ganger kan QU-kombinasjonen uttales som [kw]. *Quad* (terrengsykkel) er et lånord fra engelsk. Det refererer til en "quad bike" og uttales [kwad] på fransk—omtrent som det ville vært på engelsk.

Sjelden, når Q finnes uten U på fransk, høres den fortsatt ut som [k]. De mest brukte eksemplene på dette er *cinq* (fem) og *coq* (hane).

R

Bokstaven R på fransk uttales hørbart i begynnelsen og kroppen av franske ord. Det er de endelige R-ene som blir litt *compliqués* (kompliserte).

I substantiver, adjektiver og konjunksjoner som slutter på –ER, er R-en generelt hørbar som [ʀ]: *hiver* (vinter), *plaisir* (glede), *cher* (kjær), *pur* (ren) og *car* (fordi).

Infinitivene til ulike verbtyper følger forskjellige regler, selv om de har lignende endinger.

Både -IR-verb og -ER-verb har infinitiver som slutter på R. Den endelige R-en uttales i –IR-verb som *finir* (å fullføre) og *ouvrir* (å åpne), men ikke i –ER-verb som *aller* (å gå) eller *chanter* (å synge).

S

I begynnelsen av et ord høres den franske S-en veldig ut som den engelske, enten den er alene eller parret med en annen konsonant i ord som *stage* (praksisplass), *sceptre* (septer) eller *spacieux* (romslig). Det samme gjelder når S er plassert foran en hvilken som helst vokal.

Innenfor ord gir den franske S-en en [z]-lyd når den er enkel—som i *poison* (gift)—og en [s]-lyd når den er dobbel—som i *poisson* (fisk). (Jeg kan fortelle deg fra flau personlig erfaring at det er viktig å skille riktig mellom disse to lydene!)

Stille endelig S

S er ofte stille på slutten av franske ord, selv om det er tider den uttales. For eksempel er S-en i *les* (de [flertall]) alene stille. Foran en vokal vil imidlertid S-en uttales som [z]. Du kan høre dette i *les Invalides* (Parisminnestedet som huser Napoleons grav).

T

Uttalen av bokstaven T på fransk kan avhenge av dens posisjon i et ord, bokstavene som omgir den og til og med om den finnes i et substantiv eller verb.

Den høres generelt ut som [t] i de fleste ord, som *tarte* (terte). Dette gjelder selv når den er parret med en H i ord som *menthe* (mynte).

T etterfulgt av I

Den franske T-en, når den følges umiddelbart av en I, kan høres ut som [sj] i noen substantiver, som *patience* (tålmodighet) og *natation* (svømming).

Dette er imidlertid ikke tilfelle i bøyde -IR-verb som *sortions* ([vi] gikk ut). Også, hvis en S kommer før en T, som i *vestiaire* (garderobe), uttales T-en som [t], separat fra I-en som følger den.

Stille endelig T

T-en er generelt stille helt på slutten av et fransk ord, som i *sortait* ([han/hun] gikk) eller *bout* (ende).

Hvis den følges av et ord som begynner med en vokal, vil T-en uttales. For eksempel vil T-en i *c'est* (det er) alene være stille. Den vil uttales som [t] i frasen *c'est un...* (det er en...).

Den endelige T-en i noen ord, som *but* (mål), uttales nesten alltid—i hvert fall i Frankrike. (I Canada kan den være stille.)

W

Du vil ikke se W brukt mye på fransk. Den kommer inn med lånord og kan høres ut som enten en [v] eller en [w].

I *wagon* (vogn), for eksempel, uttales den som en [v] i Frankrike og Canada—men som en [w] i Belgia.

X

Den franske X-en kan uttales på en av tre måter: [ɡz], [ks] eller [s].

I *exiger* (å kreve) og *examen* (eksamen), høres X ut som [ɡz].

I ord som *fax* (faks), *maximum* (maksimum) og *laxiste* (slapp), der det er en A rett før X-en, uttales X-en som [ks].

X-en i to svært vanlige ord, *dix* (ti) og *six* (seks), høres ut som [s].

Y

Akkurat som på engelsk, kan Y på fransk være enten en konsonant eller en vokal.

Y alene er en preposisjon som betyr "der." Som sådan uttales den som en vokal, som i frasene *on y va* (la oss gå [dit]) og *il y a* (det er).

I begynnelsen av ord som *yeux* (øyne), *yaourt* (yoghurt) og *yoga* (yoga), behandles den franske Y-en som en konsonant og uttales som [ˈj].

Z

Z i begynnelsen av et fransk ord høres ut som [z], omtrent som den ville blitt uttalt på engelsk. For eksempel begynner både *zèbre* (sebra) og *zéro* (null) med en [z]-lyd.

På slutten av ord er imidlertid Z ofte stille. Tenk på *vous*-formen (dere/De) av mange imperative verb som *allez* (gå), *avez* (har) eller *écoutez* (lytt). Eller adverb som *assez* (nok).

Hvordan øve på franske konsonanter

For å øve på franske konsonanter slik at de blir en selvfølge for deg, kan du dra nytte av flere ulike former for media og læringsmodaler.

Øv på lytting

Å begynne med kun lydbasert fransk lytteøvelse vil hjelpe deg å trene ørene dine til å gjenkjenne lydene til franske konsonanter. Fransk musikk i alle tenkelige sjangere gir mangfoldig lytteøvelse.

Hvis taleradio er mer din greie, kan en rekke franske podcasts gi deg en lignende opplevelse som også holder ørene dine innstilt på franske konsonantlyder.

Lytt med tekstet video

Tekstet video gir deg muligheten til å kombinere lyd med lesing, i tillegg til visuelle hint.

Mens du ser på en tekstet fransk video, kan du lese ordene mens du hører dem uttalt i sammenheng. Se på talernes ansikter og munnstillinger for å se hvordan de produserer lydene du hører.

Lingflix er en god ressurs for dette. Lingflix tar autentiske videoer—som musikkvideoer, filmtrailere, nyheter og inspirerende taler—og gjør dem om til personlige språklæringstimer. Du kan prøve Lingflix gratis i 2 uker. Sjekk ut nettsiden eller last ned iOS-appen eller Android-appen. P.S. Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper slutten av denne måneden.)

Les sammen med lydbøker

Du kan også prøve å lytte til franske lydbøker. I tillegg, mens du bruker ressurser som Spotify og LibriVox sammen med skrevne tekster, kan du få innfødt fransk uttale av konsonanter for en mengde ord.

Med et enormt katalog av gratis franske bøker fra nettsteder som Project Gutenberg, vil du ha timer med lese- og lytteøvelse med franske konsonanter.

Ta diktat

Nettsteder som Kwiziq og Speechling tilbyr franske tekster å skrive ned mens du lytter. Når du er ferdig med hver øvelse, bruk svarnøkkelen som er gitt for å vurdere din forståelse av fransk konsonantuttale.

Øv på å snakke

Etter at du har hørt lydene til franske konsonanter fra ulike multimediekilder, kan du sette kunnskapen din til praktisk bruk på et par måter. Fransk samtaleøvelse lar deg uttale franske konsonanter i sammenheng, med en samtale partner som kan gi deg tilbakemelding.

Fortsatt litt for sjenert til å føre en diskusjon på fransk? Prøv fransk skyggeøvelse, en veldig spesifikk metode for å gjengi fransk lyd som tvinger deg til å etterligne de innfødte konsonantlydene du hører.

Ça y est (der har du det): konsonantene fra B til Z. Med disse retningslinjene for å temme franske konsonanter, kan du uttale franske ord mer selvsikkert og ikke gå deg vill i villmarken av konsonantforvirring.