«To Be» på engelsk og dens ulike verbformer

Visste du at verbet «to be» er det mest brukte verbet i engelsk? Det er nok ikke overraskende, siden det – som du skal se – er svært allsidig (fleksibelt, kan brukes i mange situasjoner). Det er bare ett problem: «to be» er også det mest uregelmessige verbet i engelsk.

Gjennom dette innlegget får du muligheten til å lære alle de forskjellige engelske «to be»-verbformene, lære hvordan du bruker «is», «am», «are» og lignende verb, og se noen spesielle bruksmåter av dette verbet og flere uttrykk som inkluderer det.

Vanlige former for «To Be»-verb

Grunnleggende former for «To Be»-verb

«To be» er det mest uregelmessige verbet i det engelske språket. De mest grunnleggende formene inkluderer infinitivsformen «be», «am», «is», «are», «was», «were», «being» og «been».

Her er en rask oversikt over dem:

I tilfelle du lurer på om «to be» alltid har vært uregelmessig, kan du sjekke videoen nedenfor. (Spoiler: Det har vært sånn i århundrer!)

Presens (Present Simple)

Presens av verbet «to be» ser slik ut:

Bruk presens av verbet «to be» for:

Presens kontinuerlig (Present Continuous)

Presens kontinuerlig av verbet «to be» dannes ved å bare legge til «being» til presensformen:

Presens kontinuerlig brukes til å:

Preteritum (Past Simple)

Preteritum av «to be» er veldig enkelt. Det er bare to av dem:

Bruk preteritum av «to be» for å:

Preteritum kontinuerlig (Past Continuous)

Preteritum kontinuerlig av «to be» dannes ved å legge til «being» til preteritumsformen av verbet:

Bruk «to be» i preteritum kontinuerlig når du vil:

Presens perfektum (Present Perfect)

Presens perfektum av «to be» bruker «to have» og perfektum partisippet «been»:

Vi bruker denne tiden når vi trenger å:

Preteritum perfektum (Past Perfect)

Preteritum perfektum av «to be» er superenkelt. Den bruker «had been» i alle personer, entall eller flertall.

Bruk denne tiden når du vil:

La oss sammenligne den siste bruken av preteritum perfektum med presens perfektum:

Hvis presens perfektum brukes for å si at du ikke har vært på et sted eller noe ennå ikke har skjedd, er ikke preteritum perfektum nødvendigvis en fortid-før-fortid-hendelse eller -beskrivelse. Denne tiden forteller oss bare at setningen i presens perfektum ikke lenger er sann. Situasjonen har endret seg, og vi har nå vært på det stedet eller situasjonen er nå reell.

Futurum enkel (Future Simple)

Futurum enkel av «to be» er en annen veldig enkel tid å lære fordi den bruker «will be» i alle personer, entall eller flertall.

Vi bruker futurum enkel for å:

Negativ form av «To Be»

For å danne negative utsagn for «to be»-verb, trenger du bare å legge til ordet «not». Hvis du har med preteritum og presens enkel å gjøre, bare plasser det på slutten av «to be»-verbet. For futurum enkel, plasser det mellom «will» og «be».

Hvis du har med kontinuerlige og perfektum tider å gjøre, skriv «not» mellom «to be»-verbet og «being» eller «been».

Forresten, det er helt akseptabelt å forkorte både negative og bekreftende/positive utsagn (dvs. utsagn som ikke bruker «not») ved hjelp av sammentrekninger. For mer om disse, les dette innlegget:

Spørreformer av «To Be»

For å lage spørsmål basert på «to be»-verb, bare bytt om på subjektet og «to be»-verbet. Dette gjelder for presens enkel og preteritum enkel. For futurum enkel, plasser subjektet mellom «will» og «be».

Hvis du har med kontinuerlige og perfektum tider å gjøre, gjør det ovennevnte byttet, men behold «being» eller «been» i samme posisjon.

Spesielle former for «To Be»: Utenom tidsformene

Du kjenner nå hovedtidsformene for «to be» og hvordan de brukes. Men det er mye mer å lære om dette verbet!

Følgende «spesialtilfeller» er situasjoner der verbet «to be» brukes på spesifikke måter.

Statiske vs. dynamiske former

Verbet «to be» sees ikke ofte i sin kontinuerlige form (-ing-endelse). Når det likevel gjør det, får det noen svært spesifikke betydninger.

La oss se på denne setningen:

Anna is very helpful.

Vi har en setning i presens enkel, som betyr at vi beskriver Anna. Hun er alltid hjelpsom, og det er hennes natur. Dette er det vi kaller en statisk form av verbet «to be».

Se nå på den samme setningen, men i presens kontinuerlig:

Anna is being very helpful.

Plutselig er Anna ikke en hjelpsom person hele tiden, bare denne gangen. I dag hjelper hun til, men vanligvis gjør hun ikke det. Dette er den dynamiske formen av verbet.

Vi kan også bruke skillet mellom statiske/dynamiske former når vi vil klage på noen eller noe:

Spørresetninger (Question Tags)

Spørresetninger er små «haler» lagt til på slutten av en setning. De har form av et spørsmål og brukes vanligvis når vi ser etter at en annen person skal gi sin mening eller være enig med oss.

Hvis hovedverbet i en setning er «to be», vil spørresetningen også inkludere en form av dette verbet:

You are very happy here, aren’t you?

She isn’t pregnant, is she?

They were being silly, weren’t they?

Her er en leksjon fra YouTube-kanalen vår hvis du vil lære mer om spørresetninger:

«To Be» og adverb: Ordstilling

Enkelt sagt er adverb ord som modifiserer (endrer) adjektiver, verb eller andre adverb. De gir informasjon om sted, tid, måte og årsak, blant annet.

Som regel bør du huske å legge til adverb etter verbet «to be»:

I am always happy.

She is never tired.

The house is still on sale.

Our neighbor is seldom home.

Men hvis det er et partisipp i setningen («being» eller «been»), bør du legge til adverb mellom det konjugerte verbet og partisipper:

Mary has always been happy here.

They have never been here.

She is still being naughty!

Her er en annen videoleksjon for ekstra trening med frekvensadverb:

Modalverb og passiv form

Dette innlegget dekker ikke modalverb i detalj, men det er verdt å nevne at verbet «to be» kan legges til mellom et modalverb og perfektum partisippet av et verb:

These walls should be painted already.

It can’t be found anywhere.

Faktisk er setninger som inkluderer «et modalverb + be + et perfektum partisipp» passive setninger. Her er to flere eksempler på passiv form med «be»:

He should be punished.

John may be injured.

Imidlertid trenger ikke passive setninger alltid å inkludere et modalverb, bare riktig form av verbet «to be»:

He was being carried.

The house has been sold.

We were told not to talk too much.

Imperativ: «To Be»-kommandoer

Du vet kanskje allerede at vi hovedsakelig bruker imperativ for kommandoer og instruksjoner.

Det du kanskje ikke vet ennå, er at vi også kan bruke verbet «to be» til dette. Se på noen eksempler:

Be quiet! / Don’t be so noisy!

Be humble! / Don’t be so arrogant!

Be my girlfriend, please.

Don’t be silly!

Hvis du vil lære mer om å gi kommandoer på engelsk, kan du sjekke denne videoen:

Uttrykk som bruker «To Be»

Vi har lært mye om verbet «to be» så langt, men dette innlegget ville ikke vært komplett uten en liste over uttrykk som bruker verbet «to be».

Her er de viktigste/vanligste:

Ikke glem å styrke læringen din ved å lytte til engelske morsmålstalere på nettsider som YouTube eller Lingflix.

Nå har du all informasjonen du trenger for å bruke «is», «am», «are» og andre «to be»-verb som en morsmålstaler av engelsk.

Når du studerer dette verbet, følg rekkefølgen innholdet i dette innlegget er presentert. Det blir vanskeligere og vanskeligere etter hvert, men det er delt opp i mindre biter for å gjøre studiet ditt litt mindre stressende.

Å være, eller ikke være. Det er spørsmålet.

Og svaret er begge deler!

Forbli nysgjerrig, mine venner. Som alltid, lykke til med læringen!