Kinesisk grammatikk: Den fullstendige veiledningen til 15 kjerneelementer

Kinesisk grammatikk er logisk, strukturell og enkel. Og for å være helt ærlig, gir kinesiske språkstrukturer mer mening for meg enn grammatikkreglene i andre språk – inkludert engelsk.

Fra måleord til grunnleggende setningsstrukturer: lær alle de viktigste grammatiske elementene i det kinesiske språksystemet i denne veiledningen.

1. Substantiv

La oss starte med noe enkelt og kjent.

Substantiv på kinesisk er subjekter og objekter i setninger. Med andre ord kan et substantiv utføre en handling eller ha en handling som skjer med det.

Vær oppmerksom på at substantiver ikke trenger å følges av artikler som «the» og «a/an», siden artikler ikke finnes på kinesisk.

Genus

En annen ting å glede seg til med kinesiske substantiver er at de mangler grammatisk kjønn. Du kan puste lettet ut nå som du ikke trenger å bekymre deg for om ord er maskuline eller feminine!

Tall

Flertall er enda et element som ikke eksisterer for kinesiske substantiver, i hvert fall ikke på samme måte som på engelsk.

Kinesiske tegn endrer ikke struktur for å angi flertall. I stedet legges flere tegn til for å skape en flertallsbetydning, noe du vil lære mer om i delene «Tallord» og «Klassifiserere eller måleord» i dette innlegget, og i dette fullstendige blogginnlegget om emnet:

Plassering

Siden de kan fungere som subjekt eller objekt i en setning, kan kinesiske substantiver vises før eller etter et verb.

Substantiv 1 (Subjekt) + Verb + Substantiv 2 (Objekt)

Typer substantiver

Det er flere kjente kategorier av kinesiske substantiver.

Du har egennavn som er de unike navnene på enheter, som 中国 (zhōng guó) som betyr «Kina». Du har også fellesnavn som beskriver personer, steder eller ting, som 饺子 (jiǎo zi) som betyr «dumpling».

Det finnes også noen kategorier av substantiver som er unikt kinesiske.

Tidsubstantiver

Som navnet antyder, refererer tidsubstantiver til spesifikke tidsrammer, som «i dag» eller «i fjor». Slike tidsrammer fungerer bare som substantiver og ikke som adverb på kinesisk.

Tidsubstantiver plasseres vanligvis før eller etter subjektet.

昨天 我所有的烦恼似乎都那么遥远。 (zuó tiān wǒ suǒ yǒu de fán nǎo sì hū dōu nà me yáo yuǎn.) I går, alle mine bekymringer virket så fjerne.

Stedsnavn / Lokalitetssubstantiver

Når du snakker om den fysiske plasseringen av et substantiv i forhold til et annet, vil du bruke et kinesisk stedsnavn / lokalitetssubstantiv i stedet for et kinesisk preposisjon.

For å forstå forskjellen mellom stedsnavn og preposisjoner, la oss se på den engelske preposisjonsfrasen «on top of».

På kinesisk kan frasen oppsummeres som ordet eller stedsnavnet 上面 (shàng mian), uten behov for å inkludere andre ordklasser som preposisjoner eller konjunksjoner.

Her er en eksempelsetning som bruker stedsnavnet 前 ( qián):

你的手机就在你面 前 。 (nǐ de shǒu jī jiù zài nǐ miàn qián.) Bokstavelig: Telefonen din er rett foran ansiktet ditt. Telefonen din er rett foran deg.

Den bokstavelige oversettelsen er åpenbart litt rar, men betydningen er fortsatt stort sett den samme som den korrekte engelske oversettelsen. Det er rett og slett forskjellige tolkninger av denne spesielle ordklassen.

2. Pronomen

Videre til pronomen! Kinesiske pronomen er ganske enkle, så denne delen burde være et lett spill.

På kinesisk er pronomen ord som kan brukes i stedet for substantiver, slik at vi ikke trenger å stadig gjenta navn, titler og objekter når vi uttaler oss.

Personlige pronomen

Personlige pronomen er erstatninger for navn, titler og ting.

Dette er de personlige pronomenene på kinesisk.

我 (wǒ) — jeg, meg

你 (nǐ) — du, deg

他 (tā) — han, ham

她 (tā) — hun, henne

它 (tā) — den/det

For flertall av personlige pronomen, legger du bare på en 们 (men) på slutten av pronomenene, så 我们 blir «vi/oss».

Husk at det ikke finnes eiepronomen på kinesisk. For å angi eiendomsforhold legger du ganske enkelt til 的 (de), som fungerer for både substantiver og pronomen. Når du legger til 的 til personlige pronomen, blir 你的 og 他/她们的 «din/ditt/dine» og «deres».

Sjekk ut «12. Partikler» for å lære mer om strukturpartikkelen 的.

Påpekende pronomen

Påpekende pronomen er ord som peker ut objekter. De kan brukes sammen med et substantiv («dette eplet») eller alene («denne [en]»).

这 (zhè) og 那 (nà), som betyr «denne/dette» og «den/det», er grunnlaget for alle påpekende pronomen.

这个 (zhè ge) — denne/dette (her)

这 + klassifiserer + objekt — denne/dette + objekt

那个 (nà gè) — den/det (der)

那 + klassifiserer + objekt — den/det + objekt

For å gjøre disse til flertall, legger du bare til 些 (xiē).

这些 (zhè xiē) — disse

那些 (nà xiē) — de (der)

这些 og 那些 fungerer for både spesifikke og ikke-spesifikke objekter.

Hvis du vil referere til et spesifikt antall objekter, følger du denne formelen:

这/那 + Tall + Klassifiserer

Se «8. Klassifiserere eller måleord» for mer info.

Spørrepronomen eller spørreord

Spørrepronomen er også kjent som spørreord som vil hjelpe deg med å strukturere grunnleggende spørsmål.

谁 (shéi/shuí) — hvem

什么 (shén me) — hva

什么时候 (shén me shí hòu) — når

哪里 (nǎ lǐ) — hvor

哪 (nǎ) — hvilken/hvilket/hvilke

怎么 (zěn me) — hvordan

怎样 (zěn yàng) — hvordan (å gjøre noe)

几 (jǐ) + klassifiserer — hvor mange

多少 (duō shǎo) — hvor mye

3. Ærestitler / Honorifikker

Når du henvender deg til fremmede, eldre og fagfolk, vil du være høflig. Det er spesielt viktig i kinesisk kultur på grunn av skikken med å bevare ansikt (å unngå å miste ansikt).

På kinesisk er disse respektfulle titlene som brukes i stedet for personlige pronomen kjent som honorifikker (ærestitler). Dette har eksistert i evigheter, og selv om noen titler er ekstremt foreldede, brukes mange fortsatt i hverdagen.

Som «madam» og «sir» på engelsk, finnes det 女士 (nǚ shì) og 先生 (xiān shēng) på kinesisk.

Det finnes også honorifikker for foreldre, som 老妈 (lǎo mā) for «mamma» og 老爸 (lǎo bà) for «pappa». Selv om 老 betyr «gammel» alene, oversettes det mer nøyaktig som «eldre» når det brukes i en honorifikk.

Honorifikker brukes også for andre familiemedlemmer, for å anerkjenne yrkestitler og på arbeidsplassen.

4. Verb

Kinesiske verb er ord som representerer handlingen eller tilstanden til subjektet. De beskriver også hva som skjer mellom subjektet og objektet i en setning.

Hvis tider og bøyninger stresser deg, så har du en overraskelse i vente, siden det ikke finnes noen på kinesisk!

Alt du trenger å gjøre er å lære «infinitiv» (ubøyd) form av kinesiske verb, og så er du i mål!

Når du vil endre tidsrammen til et verb, legger du bare til en liten ting som kalles en aspektpartikkel! Gå til delen «Partikler» for å lære mer.

Det er en mengde måter å kategorisere verb på, fra handling til psykologiske verb, transitiv vs. intransitiv, stativ vs. dynamisk osv. Med mindre du er nysgjerrig eller lingvist, er det ikke helt nødvendig å kjenne til alle disse forskjellene.

Det er imidlertid noen særegenheter ved kinesiske verb som vi må gå gjennom.

Hvis du trenger litt mer hjelp med å bruke verb eller noe annet aspekt av den kinesiske setningen, kan immersjonsprogrammet Lingflix hjelpe. Dette alt-i-ett-verktøyet lar deg lære kinesisk naturlig, gjennom videoer med innebygde læringsfunksjoner. Lingflix tar autentiske videoer—som musikkvideoer, filmtrailere, nyheter og inspirerende taler—og gjør dem om til personlige språklæringstimer. Du kan prøve Lingflix gratis i 2 uker. Sjekk nettsiden eller last ned iOS-appen eller Android-appen. P.S. Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper ved slutten av denne måneden.)

Hvordan si «å være» på kinesisk

På engelsk bruker vi verbet «to be» for å koble en beskrivelse til et substantiv, enten det gjelder deres identitet, tilstand, plassering, du nevner det.

Kinesisk er litt mer spesifikk når det gjelder å uttrykke verbet «å være».

是 (shì) er den mest rett fremme ordbokoversettelsen for «å være», og det er verdt å bruke litt tid på å mestre bruken.

是 brukes til å koble to substantiver, i hovedsak til å beskrive ett substantiv som et annet substantiv.

Substantiv + 是 + Substantiv

Du kan se det i setningen under:

他是外国人。 (tā shì wài guó rén.) Han er en utlending.

For å si at et subjekt er et adjektiv, må du bruke spesifikke ord som 很 (hěn). Du vil lære mer om dette under «Adjektiver».

Men for å angi et substantivs plassering, bruker du et annet «å være»-verb: 在 (zài). Det er mer nøyaktig oversatt som «å være på/ved».

她 在 医院。 (tā zài yī yuàn.) Hun er på sykehuset.

Negasjon

Negasjon ved bruk av 不 (bù)

For å nekte et verb, eller for å si at du ikke utfører en handling, legger du bare til et 不 foran verbet.

不 + Verb

De fleste verb, som ord for «å ville» og «å trenge», kan nektes med 不.

La oss nekte verbet 要 (yào) som betyr «å ville».

我要 (wǒ yào) — Jeg vil ha/jeg vil

我不要 (wǒ bú yào) — Bokstavelig: Jeg ikke vil ha / Jeg vil ikke ha

Negasjon ved bruk av 没/没有 (méi/méi yǒu)

Ett verb som ikke kan nektes av 不 er 有 som betyr «å ha». For å si «har ikke», sier du 没有.

没 brukes også til å uttrykke noe som ennå ikke har skjedd.

La oss nekte en setning ved å bruke 不 og 没(有) slik at du kan se forskjellene.

她 不 完成她的作业。 (tā bù wán chéng tā de zuò yè.) Bokstavelig: Hun ikke fullfører leksene sine. Hun fullfører ikke leksene sine (vanligvis/overhodet).

她 没有 完成她的作业。 (tā méi yǒu wán chéng tā de zuò yè.) Bokstavelig: Hun ikke har fullført leksene sine. Hun fullførte ikke leksene sine (ennå).

Ved å bytte ut 不 med 没(有), endret betydningen fra at jenta aldri fullfører leksene sine til at hun potensielt kan fullføre leksene sine senere. Det er bare at på dette tidspunktet er ikke leksene ferdige ennå.

Verb-reduplikasjon (gjentakelse)

Hvis du vil høres mer uformell ut, eller kanskje lette tonen mens du stiller et krav, kan du gjenta verbet i en uttalelse. Dette kalles verb-reduplikasjon, og det er forbeholdt mest enkelttegnsverb som 试 (shì) som betyr «å prøve».

试试吧！ (shì shì ba!) — Bokstavelig: Prøv prøv! / Prøv det!

Du kan også bruke 一 (yī), tegnet for «én», for å skille de gjentatte tegnene.

看一看。 (kàn yí kàn) — Bokstavelig: Se én gang (se). / Ta en titt.

5. Adjektiver

Kinesiske adjektiver er alle ord som modifiserer personer eller ting i en setning. For å knytte et adjektiv til et substantiv, må visse ord brukes i mellom.

La oss se på de forskjellige måtene å innlemme adjektiver i kinesiske setninger.

https://www.Lingflix.com/blog/chinese/advanced-chinese-grammar/

Bruke adjektiver med 很 (hěn)

Den første måten er å parre det med 很. Alene betyr det «veldig», men det kan oversettes som verbet «å være» når du vil knytte et adjektiv til et subjekt.

Subjekt + 很 + Adjektiv

For eksempel:

天空 很蓝 。 (tiān kōng hěn lán.) Himmelen er (veldig) blå.

Merk: Teknisk sett trenger du faktisk ikke å bruke 很 for å si «Himmelen er blå». 天空蓝 betyr fortsatt det samme selv om det teknisk sett ikke er noe verb. Men oftere enn ikke vil elever inkludere 很 for å gjøre det litt lettere å forstå og oversette.

Bruke adjektiver med 的 (de)

En annen måte å bruke kinesiske adjektiver på er med hjelp av tegnet 的, som ville gå mellom et adjektiv og et substantiv.

Adjektiv + 的 + Substantiv

Du kan se hvordan 的 fungerer i denne uttalelsen:

这么 小的脚 ！ (zhè me xiǎo de jiǎo!) Bokstavelig: Så små av føtter! Så små føtter!

Bruke adjektiver med 又 (yòu) …又

For å bruke to adjektiver, kan du bruke denne formelen som inneholder adverbiet 又, som faktisk betyr «igjen» når det brukes alene.

又 + Adjektiv 1 + 又 + Adjektiv 2

Dette vil omtrent oversettes til «å være … og …».

他 又大又高 。 (tā yòu dà yòu gāo.) Han er stor og høy.

Komparativer og superlativ

Komparativer er adjektiver som trekker sammenligninger mellom to objekter, mens superlativ brukes til å beskrive objekter som den høyeste graden av et adjektiv.

På kinesisk er det spesifikke ord du kan bruke sammen med et adjektiv hvis du vil lage komparativer og superlativ.

For å si «den største kjeksen», vil du bruke 最 (zuì) og deretter bruke Adjektiv + 的 + Substantiv-formelen.

最 大的饼干 (zuì dà de bǐng gān) — Den største kjeksen

6. Adverb

Kinesiske adverb er beskrivende ord som kan modifisere verb og adjektiver. De kan også modifisere andre adverb for å indikere beskrivelsens grad, som ordet 最 som vi tidligere møtte i «Komparativer og superlativ».

Det kan være litt vanskelig å navigere i kinesiske adverb, da oversettelser noen ganger visker ut grensen mellom adverb, adjektiver og noen ganger til og med verb.

Men det er egentlig ikke noe å bekymre seg for. Etter hvert som du kommer over nye adverb, vil du lære hvor de skal plasseres og hvilken rolle de spiller i setninger.

Tids-, frekvens- og stedsadverb

Generelt sett plasseres adverb relatert til tid, frekvens og sted mellom subjektet og verbet.

Subjekt + Tids-/Frekvens-/Stedsadverb + Verb

Du kan se det i dette eksemplet:

我 马上 到了。 (wǒ mǎ shàng dào le) Bokstavelig: Jeg umiddelbart ankom. Jeg er der snart.

Måtesadverb (adverb av måte)

Måtesadverb, eller adverb som beskriver hvordan handlingen ble utført, kan plasseres før eller etter verbet som vist i de to eksemplene under:

他 几乎不 做饭。 (tā jī hū bú zuò fàn.) Han lagar nesten aldri mat.

老人开得 很 慢。 (lǎo rén kāi dé hěn màn.) Den eldre mannen kjører (veldig) sakte.

Noen måtesadverb kan også fungere som verbet i setningen, som 非常 (fēi cháng) i denne setningen:

咖啡 非常烫 。 (kā fēi fēi cháng tàng.) Bokstavelig: Kaffe veldig varm. Kaffen er veldig varm.

Adverbialer (adverbialfraser)

Adverbialer er på en måte utvidede adverb – de beskriver tid, måte og sted knyttet til verbet i setningen. Hvis du vil ta grammatikken din til neste nivå, bør du definitivt øve på å lage adverbialer.

Adverbialer plasseres alltid mellom subjektet og verbet.

Det er ganske sjelden at adverbialer inkluderer tid, måte og sted, men hvis du vil inkludere all den informasjonen, bare husk å nevne dem i den rekkefølgen.

我 立刻从座位上 站了起来。 (wǒ lì kè cóng zuò wèi shàng zhàn le qǐ lái) Bokstavelig: Jeg umiddelbart fra setet sto opp. Jeg reiste meg umiddelbart fra setet mitt.

7. Tallord

Jeg elsker logikken bak kinesiske tall.

Hvis du vil kunne telle til over 10 000, trenger du egentlig bare å kunne 13 tegn.

一 (yī) — én

二 (èr) — to

三 (sān) — tre

四 (sì) — fire

五 (wǔ) — fem

六 (liù) — seks

七 (qī) — sju

八 (bā) — åtte

九 (jiǔ) — ni

十 (shí) — ti

一百 (yì bǎi) — 100

一千 (yì qiān) — 1 000

一万 (yí wàn) — 10 000

Å kunne disse vil hjelpe deg med å bygge mye større tall, som de under.

十七 (shí qī) — 17

九十九 (jiǔ shí jiǔ) — 99

三百六十五 (sān bǎi liù shí wǔ) — 365

二千二 (èr/liǎng qiān èr) — 2002

五十二万五千六百 (wǔ shí èr wàn wǔ qiān liù bǎi) — 525 600

Ordenstall

Ordenstall er det du vil bruke for å vise rangeringen til et substantiv, som «førsteplass» eller «syvende synd».

Heldigvis trenger du ikke å lære et helt nytt sett med ord for kinesiske ordenstall.

Alt du trenger å gjøre er å legge til 第 (dì) før et tall, så «syvende» og «trettende» vil være 第七 (dì qī) og 第十三 (dì shí sān).

Hvis du vil beskrive rangeringen til et spesifikt objekt, bruk bare formelen under:

第 + Tall + Klassifiserer + Objekt

Du vil lære mer om klassifiserere i neste del, men her er et eksempel som bruker den formelen:

第九十九个问题 (dì jiǔ shí jiǔ gè wèn tí) — Bokstavelig: Den 99. av problem / Det 99. problemet

Omtrentlige tall

For uklare antall, her er noen av ordene du kan bruke:

几 (jǐ) — en verdi mellom to og ni; noen, flere

十几 (shí jǐ) — mer enn 10; et dusin

几十 (jǐ shí) — en verdi mellom 20 og 99; titalls; dusinvis

≥10 + 多 (duō) + Klassifiserer — mer enn et hvilket som helst tall større enn eller lik 10

<10 + Klassifiserer + 多 — mer enn et hvilket som helst tall mindre enn 10

8. Klassifiserere eller måleord

Kinesisk er litt spesifikk når det gjelder å kvantifisere objekter. I stedet for å rett ut si «seks epler», må du si noe som ligner på «seks stykker epler».

Den «stykker»-delen er det som kalles en klassifiserer eller et måleord på kinesisk. Det er i hovedsak en kvantifiserer som kobler et tall til substantivet det gjelder, som er hvordan flertall fungerer på kinesisk.

Tall + Måleord + Substantiv

Merk at denne formelen fungerer med nøyaktige, ordenstall og omtrentlige tall.

Så «seks epler» vil være 六 个 苹果 (liù gè píng guǒ) i stedet for 六苹果, hvor 个 er måleordet.

Mens 个 kan brukes som en generell klassifiserer, har de fleste objekter spesifikke måleord de må parres med.

For eksempel er den passende klassifiseren for klær 件, med unntak av sokker.

三 件 衬衫 (sān jiàn chèn shān) — tre skjorter

Og alt som kommer i par, som sokker, vil være 双 (shuāng).

十 双 袜子 (shí shuāng wà zi) — ti par sokker

Verbale klassifiserere

Det finnes også klassifiserere for verb, som brukes for å angi antall ganger en handling har funnet sted. Den mest brukte verbale klassifiseren er 次 (cì).

Verb + Tall + Verbal klassifiserer

Slik ser en verbal klassifiserer ut i en setning:

他去过水疗中心几 次 。 (tā qù guò shuǐ liáo zhōng xīn jǐ cì.) Han har vært på spasykelenteret flere ganger.

9. Lydord / Onomatopoetikon

Som alle andre språk har kinesisk lydord eller sine egne tolkninger av lyder.

La oss ta en titt på latter.

Engelsk har mange varianter av latter-lydord, som «haha», «hehe» og «teehee». Det er det samme på kinesisk.

哈哈 (hā hā) — haha

呵呵 (hē hē) — haha

嘿嘿 (hēi hēi) — hei hei; en blanding mellom haha og hehe

嘻嘻 (xī xī) — fnising

I tillegg til menneskelige lyder, finnes det lydord for dyr, kollisjoner og naturen. For det meste vil du se lydord gjentatt som vist over, selv om det også finnes andre mønstre.

10. Preposisjoner eller dekkverb

Ordklassene nevnt frem til dette punktet er kjent som «innholdsord» eller 实词 (shí cí). Innholdsord er elementer som beskriver handlinger, objekter eller ideer.

Og så er det «funksjonsord» eller 虚词 (xū cí). Funksjonsord beskriver forholdet mellom innholdsord, som preposisjoner. Preposisjoner indikerer et substantivs posisjon eller retning i forhold til et annet substantiv.

På kinesisk omtales preposisjoner ofte som dekkverb siden de faktisk er avledet fra verb.

Ta en titt på 在, et verb som oversettes som «å være på/ved» som også kan fungere som preposisjonen «på/ved».

Jeg har brukt 在 som både verb og preposisjon i eksemplene mine gjennom hele veiledningen, men jeg gir deg et par til slik at du enkelt kan sammenligne dem.

在 som verb:

妈妈 在 家吗？ (mā mā zài jiā ma?) Bokstavelig: Mamma er hjemme? Er mamma hjemme?

在 som preposisjon:

你不能坐 在 这里。 (nǐ bù néng zuò zài zhè lǐ.) Bokstavelig: Du kan ikke sitte på her. Du kan ikke sitte her.

Som du kan se, oversetter ikke den kinesiske ideen om «på/ved» alltid direkte til engelsk. Merk også at den preposisjonelle 在 alltid følges av et stedsnavn / lokalitetssubstantiv.

在 + Stedsnavn / Lokalitetssubstantiv

Andre kinesiske preposisjoner er også spesifikke for visse substantiver eller verb. Du kan finne preposisjoner før eller etter verb, mellom substantiver osv. På grunn av dette må du bare lære de passende setningsmønstrene etter hvert som du kommer over nye preposisjoner.

11. Konjunksjoner

Konjunksjoner er en annen kategori av funksjonsord.

Kinesiske konjunksjoner er små ord som brukes til å koble ideer i en setning. Det finnes de som beskriver samordnende «og»-forhold, alternative «eller»-forhold, adversative «men»-forhold, betingede «hvis»-forhold, blant annet.

Noen kinesiske konjunksjoner brukes spesifikt til å koble ord eller fraser, som 和 (hé) som betyr «og».

这些 和 那些 (zhè xiē hé nà xiē) — disse og de

Andre kinesiske konjunksjoner brukes til å koble setninger eller delsetninger.

我想去海滩， 但 下雨了。 (wǒ xiǎng qù hǎi tān, dàn xià yǔ le.) Jeg vil gå til stranden, men det regner.

I noen tilfeller kan to konjunksjoner brukes i en setning, som 因为 (yīn wéi) og 所以 (suǒ yǐ) som betyr «fordi» og «derfor» når de brukes hver for seg.

因为今天我生病了，所以我没有去上班。 (yīn wéi jīn tiān wǒ shēng bìng le, suǒ yǐ wǒ méi yǒu qù shàng bān.) Fordi jeg er syk i dag, gikk jeg ikke på jobb.

12. Partikler

Partikler er funksjonsord som uttales med den nøytrale femte tonen. De har heller ingen betydning alene. De gir imidlertid mening når de inkluderes i setninger.

Partikler brukes til å definere stemningen, tiden eller forholdet mellom setningselementer.

Det er tre kategorier av partikler. Noen partikler har flere funksjoner og faller under mer enn én kategori.

Modale partikler

Bokstavelig oversatt som «tonerord», bestemmer modale partikler stemningen eller holdningen i en uttalelse.

En vanlig modal partikkel er 啊 (a), som brukes for å forsterke følelsen i en uttalelse. 啊 legger til spenning eller en følelse av hastverk.

快点 啊 ！ (kuài diǎn a!) Bokstavelig: Raskt litt! Skynd deg!

吗 (ma), 吧 (ba) og 呢 (ne) er ytterligere eksempler på modale partikler som du kan lære mer om under delen «Spørsmål».

https://www.Lingflix.com/blog/chinese/chinese-particles/

Aspektpartikler

Siden kinesisk ikke opererer med tider, er det avhengig av noe som kalles aspektpartikler.

Aspektpartikler indikerer hvordan et verb fungerer i en gitt tidsramme. De kan vise om en handling er fullført, pågående, var pågående i en periode, etc.

了 (le) er en aspektpartikkel som indikerer en fullført handling. Det er som fortid på engelsk.

他们提前离开 了 派对。 (tā men tí qián lí kāi le pài duì.) Bokstavelig: De tidlig forlot festen. De forlot festen tidlig.

了 kan også fungere som en modal partikkel for å vise en plutselig endring i omstendigheter eller tilstand.

Strukturelle partikler

Til slutt er strukturelle partikler der for å beskrive forholdet mellom innholdsord. Du kan tenke på dem som limet som binder innholdsord sammen.

Vi har faktisk allerede kommet over en strukturell partikkel. Husker du 的?

For å gjenta: 的 brukes til å skape tilsvarende engelske eiepronomen og viser generelt at ett substantiv tilhører et annet.

Substantiv + 的 + Substantiv

Her er et eksempel:

我们 的 假期 (wǒ men de jià qī) — Vår ferie

Vi har også allerede lært at det brukes til å knytte et adjektiv til et substantiv.

Et annet eksempel på en strukturell partikkel er 得 (de), som brukes til å modifisere verb.

Verb + 得 + Komplement

Komplementet er en frase som beskriver i hvilken grad handlingen utføres. I frasen «synge veldig bra», vil «veldig bra» være komplementet.

Slik vil det se ut på kinesisk:

唱 得 很好 (chàng de hěn hǎo) — Synge veldig bra

13. Setningsstruktur

La oss snakke om de grunnleggende setningsstrukturene på kinesisk som begynner med subjektet.

Etter hvert som du kommer deg videre, vil du lære noen andre konstruksjoner, men det er best å starte med S-V-O-setninger før du blir mer kreativ med setningene dine.

Grunnleggende setningsformler

Subjekt + Verb + (Objekt)

Her er en du burde være veldig kjent med. Som på engelsk er den mest grunnleggende setningsstrukturen på kinesisk S-V-O.

他吃牛排。 ( tā chī niú pái.) Han spiser biff.

Du kan også ha setninger uten et objekt.

妈妈工作。 (mā mā gōng zuò.) Mamma jobber.

Subjekt + Tidspunkt (når) + Verb + (Objekt)

Hvis du vil angi et nøyaktig tidspunkt for en handling, bruker du denne formelen.

La oss bygge videre på den S-V-setningen:

妈妈 周末 工作。 (mā mā zhōu mò gōng zuò.) Bokstavelig: Mamma helg jobber. Mamma jobber i helgene.

Subjekt + Tidspunkt (når) + Sted + Verb + (Objekt)

For å legge til et sted i den setningen, legger du til preposisjonen 在 + sted mellom tidspunktet og verbet.

妈妈周末 在图书馆 工作。 (mā mā zhōu mò zài tú shū guǎn gōng zuò.) Bokstavelig: Mamma helg på biblioteket jobber. Mamma jobber på biblioteket i helgene.

Subjekt + Tidspunkt (når) + Verb + Sted

Hvis det ikke er noe objekt i setningen, er en annen måte å innlemme sted på ved å plassere det på slutten av utsagnet.

妈妈周末工作 在图书馆 。 (mā mā zhōu mò gōng zuò zài tú shū guǎn.) Bokstavelig: Mamma helg jobber på biblioteket. Mamma jobber på biblioteket i helgene.

Subjekt + Tidspunkt (når) + Sted + Verb + (Objekt) + Varighet

Trenger du å legge til flere detaljer? Hvis du vil legge til en tidsramme innenfor tidspunktet handlingen utføres, plasserer du den varigheten på slutten av utsagnet.

妈妈周末在图书馆工作 十个小时 。 (mā mā zhōu mò zài tú shū guǎn gōng zuò shí gè xiǎo shí.) Mamma helg på biblioteket jobber ti timer. Mamma jobber på biblioteket i ti timer i helgene.

Setninger som bruker 把 (bǎ)

把-setningskonstruksjonen kan være litt utfordrende, og den følger ikke de grunnleggende setningskonstruksjonene nevnt ovenfor.

For å si det enkelt, brukes 把-setninger for å understreke hva som skjedde med eller må gjøres med et objekt. Dette er annerledes fra de grunnleggende setningsmønstrene siden fokuset er på subjektet som utfører handlingen.

Det er nesten som forskjellen mellom «Hun tar ut lommeboken sin» og «Hun tar lommeboken sin ut av lomma».

I den første setningen er søkelyset på handlingen til kvinnen, mens den andre setningen trekker mer oppmerksomhet til hva som spesifikt er gjort med objektet.

Det er visse betingelser der en 把-setning vil bli brukt:

1. Objektet i setningen må ha blitt diskutert tidligere.
2. Verbet har spesifikke detaljer knyttet til seg.

Den mest grunnleggende 把-konstruksjonen ser slik ut:

Subjekt + 把 + Objekt + Verbal frase

Tilbake til det eksemplet fra tidligere, slik vil det se ut på kinesisk:

她 把 钱包从口袋里拿了出来。 (tā bǎ qián bāo cóng kǒu dài lǐ ná le chū lái.) Bokstavelig: Hun [把] lommebok fra lomme inni tar ut. Hun tar lommeboken sin ut av lomma.

Selv om 把 alene betyr «å legge/putte» på engelsk, oversettes det ikke i en 把-setning.

Spørsmål kan også dannes ved å bruke 把-konstruksjonen, som du kan lese mer om i neste del eller i innlegget under.

14. Spørsmål

Kinesisk: 问题 (wèn tí)

Det er mange forskjellige måter å stille spørsmål på på kinesisk. Selv om noen spørsmålsformler kan være litt ukjente for deg, er de ganske rett frem.

Det er noen få måter å danne spørsmål på, som å bruke spørreord/spørrepronomen eller å legge til modale partikler.

Spørsmål som bruker spørrepronomen

Det er fire grunnleggende formler for å danne spørsmål som inneholder spørrepronomen og andre spørreord:

Spørreord + Verb + (Objekt)

Denne ligner på WH-spørsmål på engelsk og er mest for spørreordet 谁, som sett under:

谁 要薯条？ (shuí yào shǔ tiáo?) Hvem vil ha pommes frites?

Spørreord + Subjekt + Verb + (Objekt)

Dette er også et kjent format for engelsktalende som brukes for spørreordet 哪个:

哪个 有花生？ (nǎ gè yǒu huā shēng?) Hvilken (en) har peanøtter?

Subjekt + Verb + Spørreord + (Objekt)

Her begynner spørsmålsformlene å avvike fra engelsk. Dette er det vanligste formatet, normalt brukt for spørreord som 哪里, 哪个, 什么, 什么时候 og 几个.

Subjekt + 是 +谁?

Her er et eksempel:

你要 几个 ？ (nǐ yào jǐ gè?) Bokstavelig: Du vil ha hvor mange? Hvor mange vil du ha?

Det brukes også for spørsmål som spør: «Hvem er han/hun?»

他们是谁？ (tā men shì shuí?) Bokstavelig: De er hvem? Hvem er de?

Subjekt + Spørreord + Verb + (Objekt)

Dette er formatet for 什么, 什么时候 og 怎么.

你 什么时候 离开？ (nǐ shén me shí hòu lí kāi?) Bokstavelig: Du når forlater? Når drar du?

Spørsmål som bruker 吗 (ma)

Hvis du vil stille enkle ja/nei-spørsmål på kinesisk, må du bruke den modale partikkelen 吗.

Disse er superenkle å formulere siden du bare hekter på 吗 på slutten av en setning. Dette fungerer med S-V-O-setninger og andre grunnleggende setningsstrukturer.

For å vise deg hvor enkelt det er, ta en titt på utsagnet under:

她付账单。 (tā fù zhàng dān.) Hun betaler regningene.

Legg til 吗 og du får:

她付账单 吗？ (tā fù zhàng dān ma?) Betaler hun regningene?

Selv om det ikke er noen direkte oversettelse for 吗, forstås det ofte som hjelpeverbet i engelske ja/nei-spørsmål.

Spørsmål som bruker 吧 (ba)

吧 er forbeholdt spørsmål der du søker bekreftelse eller vil at personen skal være enig med deg. Dette er fortsatt på en måte et ja/nei-spørsmål der du forventer at svaret skal være «ja».

Mange elever har en tendens til å blande 吧 og 吗 siden de begge brukes i ja/nei-spørsmål. Men hvis du tar deg litt tid til å forstå deres nyanserte grammatiske bruk, er det faktisk ikke så vanskelig.

På engelsk er det tilsvarende å legge til «er den ikke?» eller «ikke sant?» på slutten av et utsagn.

La oss bruke setningen under som et eksempel:

今天是最后期限。 (jīn tiān shì zuì hòu qī xiàn.) I dag er fristen.

Legg til 吧 på slutten og utsagnet ditt blir til et spørsmål som søker bekreftelse:

今天是最后期限 吧？ (jīn tiān shì zuì hòu qī xiàn ba?) I dag er fristen, er den ikke?

Hvis du vil at personen skal være enig med deg i stedet for å be om bekreftelse, vil du bruke 对吧 (duì ba) i stedet. Dette er litt mer nyansert, men det er viktig å forstå forskjellene her:

今天是最后期限， 对吧？ (jīn tiān shì zuì hòu qī xiàn, duì ba?) I dag er fristen, ikke sant?

Spørsmål som bruker 呢 (ne)

Den modale partikkelen 呢 brukes til å danne «hva med»- og «og du?»-spørsmål. Det dukker opp i samtale som et spørsmål etter at et utsagn er gitt.

Utsagn. Subjekt + 呢？

Her er et eksempel:

我不吃肉。 你呢？ (wǒ bù chī ròu. nǐ ne?) Jeg spiser ikke kjøtt. Hva med deg? / Og du?

Du kan også bruke 呢 når du vil spørre hvor noen eller noe er. Det er også et alternativ til et 哪里-spørsmål, og fungerer normalt som en oppfølging i stedet for et frittstående spørsmål.

Manglende objekt + 呢？

Slik vil det se ut i en dialog:

A: 厨房在哪里？ (chú fáng zài nǎ li?) Hvor er kjøkkenet?

B: 在走廊尽头。 (zài zǒu láng jìn tóu.) På slutten av gangen.

A: 厕所 呢？ (cè suǒ ne?) Hvor er toalettet? / Hva med toalettet?

15. Tegnsetting

Sist men ikke minst har vi kinesisk tegnsetting!

Å kjenne til disse små merkene har stor betydning når det gjelder å lære kinesisk grammatikk, og hjelper deg med å skille ideer riktig når du skriver på kinesisk.

Kinesiske tegnsettingstegn er ganske enkle, og mange av dem ser ut og fungerer likt som de på engelsk.

？ 问号 (wèn hào) — Spørsmålstegn

！ 叹号 (tàn hào) — Utropstegn

： 冒号 (mào hào) — Kolon

； 分号 (fēn hào) — Semikolon

（） 括号 (kuò hào) — Parenteser

Forskjellen mellom disse kinesiske og engelske tegnsettingstegnene er bare tydelig når du skriver. Skrevet kinesisk tegnsetting inkluderer vanligvis et mellomrom etter tegnet – med mindre det er en åpen parentes eller anførselstegn der mellomrommet kommer før tegnet.

Her er et par andre kjente tegnsettingstegn med små stilistiske variasjoner.

， 逗号 (dòuhào) — komma

。 句号 (jùhào) — punktum

Selvfølgelig finnes det flere varianter av tegnsettingstegn, i tillegg til tegn som bare finnes på kinesisk.

Et unikt kinesisk tegnsettingstegn er opplistingskommaet, som brukes i stedet for det vanlige kommaet når man lister opp flere objekter i en setning.

、 顿号 (dùnhào) — opplistingskomma

Slik ser det ut i en setning:

我需要买鸡蛋 、 面包 、 牛奶和橙汁。 (wǒ xū yào mǎi jī dàn, miàn bāo, niú nǎi hé chéng zhī.) Jeg må kjøpe egg, brød, melk og appelsinjuice.

Merk: Kinesiske tegnsettingstegn er forbeholdt kun kinesiske tegn. Bruk engelske tegnsettingstegn for pinyin.

Du klarte det!

Jeg vet det var mye, men ikke bekymre deg hvis du ikke mestrer alle disse konseptene med en gang. Tross alt er det å forstå logikken bak reglene allerede mer enn halve slaget. Bare hold ut, eller 加油 (jiā yóu)!

Og en ting til... Hvis du vil fortsette å lære kinesisk med interaktivt og autentisk kinesisk innhold, vil du elske Lingflix. Lingflix fører deg naturlig inn i læring av kinesisk språk. Innfødte kinesiske innhold kommer innen rekkevidde, og du vil lære kinesisk slik det snakkes i virkeligheten. Lingflix har et bredt spekter av samtidige videoer – som dramaer, TV-programmer, reklamefilmer og musikkvideoer. Lingflix App Browse Screen Lingflix bringer disse innfødte kinesiske videoene innen rekkevidde via interaktive bildetekster. Du kan trykke på et hvilket som helst ord for å slå det opp umiddelbart. Alle ord har nøye skrevne definisjoner og eksempler som vil hjelpe deg å forstå hvordan et ord brukes. Trykk for å legge til ord du vil gå gjennom i en ordliste. Interaktive transkripsjoner på Lingflix Lingflix's læringsmodus gjør hver video om til en språklæringstime. Du kan alltid sveipe til venstre eller høyre for å se flere eksempler for ordet du lærer. Lingflix Har Quizzer for Hver Video Det beste er at Lingflix alltid holder styr på ordforrådet ditt. Den tilpasser quizzer for å fokusere på områder som trenger oppmerksomhet og minner deg på når det er på tide å repetere det du har lært. Du har en 100% personlig opplevelse. Begynn å bruke Lingflix-nettsiden på datamaskinen eller nettbrettet ditt, eller last ned Lingflix-appen fra iTunes eller Google Play-butikken. Klikk her for å dra nytte av vårt nåværende salg! (Utløper ved slutten av denne måneden.)